tirsdag 13. oktober 2009

Los Pipitos

Jeg prøver å finne min plass i systemet her. Sonja har jo sin veldefinerte posisjon. I tillegg til at jeg har rikelig med arbeid med meg, har jeg nevnt for folk på universitetet at jeg gjerne stiller opp på områder hvor jeg føler at jeg er kompetent. I dag ble jeg innkalt til møte, og vi syklet oppover.

Det var noe helt annet som skjedde. Vi ble tatt med på en omvisning på en spesialinstitusjon utenfor byen - Los Pipitos. Før "el triunfo de la revolucion" i 1979, var barn med større grad av nedsatt funksjonsevne stigmatiserte og ble holdt hjemme. Etter revolusjonen ble det utviklet tilbud til dem, Los Pipitos er et slikt. Institusjonen drives i dag med internasjonal støtte, staten har ikke råd (vi befinner oss i det nest fattigste landet på den vestlige halvkule).

Vi kom til en institusjon med velholdte bygninger og masse aktivitet. Det var verksteder der man kunne delta etter evne. Noen laget papirmasse ved å rive papir i småbiter, papirmassen ble brukt til å lage masker. Andre dekorerte papir ved å daske tråder vætt med farge på papiret som senere ble brukt for å lage gaveposer. Andre igjen laget dokker, noen støpte lys. Det var også et tipp-topp snekkerverksted der, og vi fant kopier av tripp-trappstolen til salgs. Ypperlig håndverk! Alt dette var til salgs i butikken. En gruppe var for seg selv, de hadde vansker med å være med i organisert virksomhet.



Det var en rørende opplevelse. Vi møtte hengivne og glade personer som fikk drive med aktiviteter de mestret. Konsentrasjonen var på topp, papiret ble revet i små biter sakte og forsiktig og samlet i bøtter, stoppingen til dokkene ble klargjort av ei som så var så forsiktig at en skulle tro hun arbeidet med det fineste porselen.

Forhandlingene om mitt bidrag på universitetet, ble til en bisetning på lunsjen. Dette kommer vi tilbake til senere. Like greit, jeg opplevde mye mer ved å være med til Los Pipitos.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar