lørdag 26. desember 2009

Ut i verden

Familien deles og drar i ulike retninger for å fortsette juleferien. Anders og Julie til Costa Rica, Gry, Victor og Yrja til USA og vi to til Cuba. Det har vært ei flott og varm jul med mange opplevelser. Vi sier ha det til San Juan - kanskje kommer vi tilbake en gang?

torsdag 24. desember 2009

Anders Gundersens kalkun(er)


Julemiddagen mangler sidestykke! Etter kyndige innkjøp og en hel dag på kjøkkenet kunne kokken Anders presentere et fenomenalt måltid. Vi har prøvd å plukke opp tips underveis slik at andre kan nyte godt av dette senere. Ord strekker ikke til, så det var en ære å få sette kniven i fuglene.

Det synges


Etter grøten flyttet vi ut på terrassen og lot naboene bli kjent med norske julesanger. Yrja sang solo, og ikke et øye var tørt. Etterpå Kim smilene når gjestene måtte bli med på Teodor. Ikke alle kunne den like godt, men de var veldig flinke til å banke.

Grøt 2

Grøten ble en suksess, og en hektoliter er mer enn nok til 13. Og mandlene - de fikk Anders og Olaf.

Grøt i tropene

To kalkuner er på vei inn i vei inn i ovnen, imens koker vi grøt til 13 personer. Ute er det 35 grader, men det er varmere på kjøkkenet. På en måte er det julestemning, men vi er i en parallell verden. Men det er selvsagt et spørsmål som er sentralt: Hvem får mandelen?

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

onsdag 23. desember 2009

Vi pynter treet

I år har vi juletre ute. Et levende som vil være enda større neste år. Til tonene fra "Du grønne glitrende", med ekstra innlevelse på "Den første jul i et fremmed land", ble treet iført det fineste vi hadde, kurver fra julekalenderen, en rød rose og en pirat. Yrja tegnet et ønske om god jul. Inne stod et deilig dekket middagsbord, men de levende lysene kunne ikke stå bordet. Viftene i talet var så effektive at de slukket lysene. Litt rart, men koselig og et godt minne for alle oss.
GeoTagged, [N11.25587, E85.87176]

Den lille havfruen


GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

Yrja beviser at mennesket er i slekt med fiskene. I går snorklet hun rundt revene og så på livet under vann. Vi hadde en lang tur der jeg kun var styrmann, Yrja svømte og kikket en halvtime, spyttet litt saltvann nå og da, men stort sett var hodet under vann. I dag lekte hun seg i bølgene mens Victor surfet.

Hva gjorde du på lillejulaften?

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

Eg surfet, sa Victor. Han lå i timesvis og ventet på de rette bølgene, og da de kom, kunne folk på stranda høre et 50 meter langt gledeshyl. For en flott solnedgang!

tirsdag 22. desember 2009

Snorkling og vintersolverv

Julie hadde en flott plan for årets korteste dag: Snorkling. Nærmere fire timers båttur, tre stopp, masse å se i et veltemperert Stillehav. Vennene til Anders og Julie var med, så totalt var vi 13 som hadde en perfekt dag.

Spiser du hai?

GeoTagged, [N11.26136, E85.89497]

På vei ut for å snorkle måtte vi naturligvis via havnen. Der kom en fiskerbåt med det som så ut som lokal småsei, dvs. småhai. Vekta lå vel på 10-20 kg. Finnene var allerede skåret av, så noen ventet på haifinnesuppe. Vi så ikke hai på turen.

Har me ferie så har me ferie

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

sa tanta til Sonja da hun ble bedt om å rydde frokostbordet på en ferietur der hun bodde hos familien. Denne bloggen har også ferie for det meste. Vi hopper ut av bildet - men kommer plutselig tilbake.

søndag 20. desember 2009

Juleferie


GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

To timer med buss og to timer med to taxier, og så er vi San Juan del Sur på Stillehavskysten. Byen er liten og stille, huset har plass til massevis av folk. Vi bader, leser, rusler rundt og koser oss. Og her skal være ei uke.

søndag 13. desember 2009

Hytte på stranda?

Jeg har fått tilbud om strandtomt ved Stillehavskysten utenfor Managua. Ikke så dyrt, kanskje litt fristende? 






Like ved hotell Suyapa ved Leon så jeg et enkelt prosjekt som var blitt realisert siden jeg var der sist. Eierne hadde satt opp et enkelt hus med bar i andre etasje, fin utsikt over havet og solnedgangen. I første etasje leide de ut surfebrett.
I det lille huset til venstre, som har to etasjer, bor hele familien. Kjøkken og oppholdsrom nede, soverom oppe. Vi får bare håpe at dette bærer seg og at den lille sønnen ikke blir hørselsskadd av den høye reggaemusikken som dundret gjennom dårlige høyttalere.

Om det blir tomtekjøp i Nicaragua? Det blir jo langt til hytta, da.

Besøk fra Norge!

I går kveld, lenge etter at det var blit mørkt, kom Sonja og Santo fra flyplassen med tre veldig trøtte, dvs. sovende,  reisende. Sengene stod klare og det gikk ikke lenge før de var i dyp søvv igjen. Men i morges, før sola dukket opp over åskammene i øst, stod Victor smilene i soveværelsesdøra, og like etter kom Yrja. Vi fikk høre masse fra turen mens vi spiste frokost sammen. Så gikk vi på taket for å se utover byen.
Deretter gikk Yrja, Victor og jeg en liten runde i nabolaget for å bli litt kjent. Vi så fine farverike hus, og noen gamle og slitte, og Yrja bestemte seg snart for at her ville hun bo. Vaktmannen var på plass i lekeparken allerede kl. halv åtte, så der slapp vi inn slik at dissene og de andre lekeapparatene kunne bli prøvd. De var svært bra, mente begge. Nå blir det mange koselige dager framover !

lørdag 12. desember 2009

Eiendomsmegling


Den økonomiske situasjonen i Nicaragua er vanskelig. De siste rapportene sier at det er et fall på 1,5 prosent sammenlignet med fjoråret. Dette merker også megleren vår. Hussalget går nedover, prisene faller, ingen vil kjøpe, få vil leie. Henry fyker derfor rundt i sin meget velbrukte bil for å forsøke å få det beste ut av situasjonen. Han fant fort hus til oss, og jeg håper han lykkes med andre også, til tross for at ryktene sier at han sliter.

Julehandel

Julehandelen er allerede i gang. I dag, lørdag, er det den store handledagen og på kveldstid kommer alle butikkene nedover Avenida Central til å være åpne. Frisøren jeg besøkte i går, en eldre herre, mente at jula var ei trist tid. Ingen pyntet ordentlig lenger, plastjuletrærne var altfor dyre (600-700 kroner!), og dessuten måtte han ha salongen åpne for å tjene penger. Jula blir aldri slik den var da han var ung.

Dette blir min tredje jul i et fremmed land, og det er langt fra nok til at jeg kan si at jeg er til fravær av kald luft, snø og julestemning i huset.  Jul er nok bare jul i Norge.

Dusj igjen

Jeg har tidligere vært innom dusjene her. Nå har jeg lært mer om dem. I det nye huset ble det plutselig kaldt vann på begge badene. Dermed stilte altmuligmannen Freddy fra universitetet for å ordne opp. Diagnosen var klar: Glødetråden var brent av. Det er sikkert noe som skjer etter lang tids bruk.


Inni dusjhodet ligger det en tykk glødetråd. Nå vanntrykket settes på, kobles strømmen til (4 kW maksimum), vannet som kjøler ned tråden kommer ut som varmtvann i dusjen. Dess saktere gjennomstrømning, dess varmere vann. Og vannet kan bli riktig varmt!  I prinsippet er dette altså som å kjøre vann gjennom en lyspære for å kjøle den ned. Jeg er fremdeles litt skeptisk til den nære kontakten mellom vann og strøm, men ifølge Freddy er dette helt trygt.

fredag 11. desember 2009

Jeg møtte en gang en eks-president

imgres.jpg
Jeg har ikke sett eller møtt så mange statsoverhoder, kanskje bare en person når jeg tenker meg om, og det var den norskættede Kjell Garcia Laugerud som var president i Guatemala 1974-1978. Jeg ser av avisene at han døde i går, 79 år gammel.

Under arbeidet med mitt (etter hvert svært langvarige) Strømsvikprosjekt ble jeg klar over at faren til Laugerud var venn av Strømsvik (faren emigrerte og drev et hotell i Guatemala City). Før jeg reiste over til Sentral-Amerika i 2002 sammen med min gode venn Clas Rønning, kom jeg i kontakt med Laugerud og vi to ble hjertelig mottatt i hans hjem i en av de finere delene av Guatemala City. Strømsvik kjente han ikke til, så jeg tror heller at vi møtte en eldre, ensom herre som gjerne ville ha besøk i sitt meget vakre hjem, nærmest en festning, tegnet av hans avdøde arkitektkone. Vi diskuterte ikke mye politikk, men nok til at vi forstod at hans grunnsyn var slik vi trodde det var, en general solid plassert langt ute på høyresiden. De obligatoriske bildene ble selvsagt tatt, men de har jeg ikke tilgang til nå.

Se hva NRK skriver om Laugerud.

torsdag 10. desember 2009

Posten


Jeg får svært lite post her. En gang i uka sykler jeg innom for å høre om Dag og tid er kommet, deretter blir det avislesning på bar med en kald pils. Mens Adressa, Klassekampen og Morgenbladet forlangte en formue for å sende sine aviser hit, koster abonnementet på Dag og tid det det samme her. Avisa inneholder mye forskjellig, og for dem som ikke opplever nynorsk som en hindring, kan den anbefales.

På postkontoret sitter en småkonge som forlanger at jeg må ha med pass for å hente ut avisa.  I tillegg må jeg betale 3 cordobas i avgift.

Selv om han kjenner meg og vet hva jeg heter, får jeg den ikke utlevert hvis jeg tilfeldigvis stikker hodet inn for å spørre om den er kommet. Pasaporte, sier han og ser myndig på meg.

Avisa kommer selvsagt poste restante. Postadressen hit er ganske enkelt



Lista de correos
Estelí
Nicaragua

Markedet


Hver mandag morgen er det kommet nye forsyninger til markedet. Det bugner over av friske frukter og grønnsaker. Det meste av det de selger er kjent, men noe er helt ukjent. Vi har prøvd en del etter hvert, noe har vært positive overraskelser (pitaya), andre ting nærmest det motsatte (vi kjøpte noe som lignet på små hårete agurker, skar dem opp og stekte dem etter råd fra en på markedet, resultatet ble en smakløs grønn bit med seigt stoff rundt. de nicaraguanske gjestene vi hadde den kvelden hadde aldri sett denne grønnsaken før).

Det produseres også kakao her, og de store frøene i posen til venstre på bildet under er kakaofrø. De er på størelse med en femtiøre. Når disse varmes (slik man gjør med ferske kaffebønner) og males, blir resultatet kakaopulver. Selve frøet smaker nesten ingenting, men når det er inne i kakaofrukten, er det omgitt av litt fruktkjøtt med god smak på. I posen til høyre er det noe som smaker søtt og det har sjokoladesmak, men konsistensen er ulik sjokolade. Jeg er usikker på hva man bruker dette til (stykkene kan veie et halvt kilo, men ungene spiser det iallfall som godteri. Det har ikke akkurat noen usmak, men Freias sjokolade smaker nå bedre, synes jeg. Grunnen er sikkert at det ikke er melk i disse bitene.


onsdag 9. desember 2009

Sitte på stanga

Hvis man må forflytte legemet fra A til B, er det mindre viktig hvordan det skjer. Her er det svært vanlig å se to - eller flere - snirkle seg fram i trafikken på én sykkel. Med unger på stanga går det bra, det er lette og små, det er verre når mor sitter frampå og en tenåring bak, da blir doningen mer ustabil. Sosialt er det imidlertid, noen ganger er det nesten som om det er diskjusjonsklubb som siger forbi. Uansett ser alle her til å være født med en ekstra polstring som gjør det mindre smertefullt når man kjører på humpete vei.

Det er lenge siden jeg har sittet på stanga, og det er lenge siden jeg har fraktet noen på denne måten. Jeg prøvde en gang i 1981, husker jeg, da endte det med kraniebrudd. Det er kanskje like greit at dette ikke er lov i Norge.

Forskjell på folk

Når man kommer opp i høyden får man bedre utsikt, og da kan en også kikke ned i hagen til folk. På den ene sida av det nye huset vårt bor familien vi leier av. Familien eier åpenbart mer en gjennomsnittet og har et fantastisk flott hus, på den andre siden bor en eldre dame som driver en liten butikk. Bildene avslører forskjellene i levestandard.

tirsdag 8. desember 2009

Det nye huset

Så er vi godt etablert i det nye huset. I første etasje er det en svær hall, egentlig en garasje, men med pent flislagt golv. Innenfor er stua med salong og kjøkken. En del av kjøkkenet er uten tak, så luftingen er god, om morgenen er det så kjølig der at jeg ofte har på meg en tynn genser. Her kan det regne inn, og da får plantene vann, ellers er det en slags peis i et hjørne, men det er mer for å lage det hyggelig, tror jeg. Her her det god plass til å lage mat.

I andre etasje er det soverom som vender mot veien, to rom til og to bad, og på toppen terrasse i forkant og vaske-/tørkeorm i bakkant.

Utsikten er upåklagelig, temperaturen er også bra på dagtid, så vi har kjøpt et slags partytelt som vi setter opp for å få skygge. Det er bra med vind til tider, så vi må nok skaffe oss fortøyninger. Matteo, som selger møbler i sentrum, skaffet oss to gyngestoler og et bord, vi venter bare på skamlene før alt er komplett. Det er ikke mange steder kald hvitvin smaker bedre.

Huset ligger 11 kvartaler fra der hvor vi bodde før, dvs fem minutter på sykkel. Huset vises ikke på det store bildet over Estelí som innleder bloggen. Det ligger et stykke utenfor høyre bildekant.

Klikk på bildene for å få dem større.

mandag 7. desember 2009

Overlevde ikke førjulshandelen


Denne grisen ble slaktet til jul. Den kunne ikke resultere i mye ribbe direkte, men etter at innmaten ble omsatt på en butikk, antar jeg at det ble fest. Vi har maken hjemme, men den skal slaktes ved en spesiell anledning senere.

lørdag 5. desember 2009

Solnedgang i Stillehavet


Deilig bris, 31 grader, kald hvitvin og lutter harmoni. For noen deilige dager det har vært - med unntak av piggskaten ... Bildet er tatt fra hotel Suyapa utenfor Leon (og opplastet direkte fra iPhone som en test sammen med noe tekst). 30 dollar natta for en enkelt dobbeltrom med dusj.  En hel grillet hummer kostet 50 kroner. Vi skal nok tilbake hit, men trolig med badesko i bagasjen.

Sonja angrepet av piggrokke.


Vi badet og koste oss i Stillehavet da Sonja plutselig skrek til. En piggrokke angrep og slo giftpiggen inn i lilletåa på høyrefoten. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men Sonja kom seg på land i full fart. Smertene var store og økende og steg fra fotbladet oppover ankelen.
Jeg sugde såret rent for gift og blod. De ansatte på hotellet tok fram lokalt ervervet kunnskap, fyrte opp et stearinlys for å lage varme, men det fungerte dårlig. Så holdt en av dem en glødende sigarett 1 mm fra såret mens andre varmet vann og fylte vannkaret med sitrontreblader. "Giften er som is, den må smelte", sa de. Det ble nesten uutholdelig vondt, noen ringte lege, men så begynte kuren å virke, og etter en time var Sonja tilnærmet fin i foten igjen. Mange av ungene på stranda kom bort for å se og for å fortelle hva de visste om dette - og det var ikke grenser for hvor farlig dette kunne være. Jeg høstet mye ære og beundrende blikk for at jeg hadde tedd meg slik Dracula vanligvis gjør.

Vi møtte legen om kvelden og han mente at de ansatte hadde gjort akkurat det som skulle gjøres. Det var neppe livsfarlig, men kunne ha blitt enormt smertefullt og gått over i feber og kvalme i et par dager.Takk og pris for at det gikk bra.

Mer om piggrokke her.

torsdag 3. desember 2009

Vest for Atlanteren

Det er langt fra Norge til Nicaragua, nærmere 24 timers reise. Dette skal jeg ha i minne neste gang det blir snakk om å bygge hus og rancho på Stillehavskysten (jeg har fått tilbud om tomt). Ankomsten her er grei. Rett over gata fra flyplassen ligger Las Mercedes, et aldeles utmerket hotell - og etter en iskald Toña på kvelden sov jeg helt til en NTNU-ansatt ringte feil nummer like før han gikk av jobb. Da stod sola høyt over horisonten her, og termometeret lå 30 streker over hva det gjorde da jeg gikk om bord i flyet i Trondheim.

Hvis man kommer sent til Nicaragua og ønsker overnatting, er Las Mercedes den enkleste løsningen. Som regel står det en ansatt fra hotellet på flyplassen og venter på innkommende gjester. Det er bare å se etter skiltet med hotellets navn, se til at bagasjen blir båret inn i bilen og bli kjørt over gata.

Her er hjemmesiden: http://www.lasmercedes.com.ni/english/index.html