Vi badet og koste oss i Stillehavet da Sonja plutselig skrek til. En piggrokke angrep og slo giftpiggen inn i lilletåa på høyrefoten. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men Sonja kom seg på land i full fart. Smertene var store og økende og steg fra fotbladet oppover ankelen.
Jeg sugde såret rent for gift og blod. De ansatte på hotellet tok fram lokalt ervervet kunnskap, fyrte opp et stearinlys for å lage varme, men det fungerte dårlig. Så holdt en av dem en glødende sigarett 1 mm fra såret mens andre varmet vann og fylte vannkaret med sitrontreblader. "Giften er som is, den må smelte", sa de. Det ble nesten uutholdelig vondt, noen ringte lege, men så begynte kuren å virke, og etter en time var Sonja tilnærmet fin i foten igjen. Mange av ungene på stranda kom bort for å se og for å fortelle hva de visste om dette - og det var ikke grenser for hvor farlig dette kunne være. Jeg høstet mye ære og beundrende blikk for at jeg hadde tedd meg slik Dracula vanligvis gjør.
Vi møtte legen om kvelden og han mente at de ansatte hadde gjort akkurat det som skulle gjøres. Det var neppe livsfarlig, men kunne ha blitt enormt smertefullt og gått over i feber og kvalme i et par dager.Takk og pris for at det gikk bra.
Mer om piggrokke her.
Huff og huff, det hørtes ut som en skremmende opplevelse! Ikke noe hyggelig å lese i alle fall! Veldig glad for at alt gikk bra:-) Klem, Hanne.
SvarSlett