Sitte på stanga

Hvis man må forflytte legemet fra A til B, er det mindre viktig hvordan det skjer. Her er det svært vanlig å se to - eller flere - snirkle seg fram i trafikken på én sykkel. Med unger på stanga går det bra, det er lette og små, det er verre når mor sitter frampå og en tenåring bak, da blir doningen mer ustabil. Sosialt er det imidlertid, noen ganger er det nesten som om det er diskjusjonsklubb som siger forbi. Uansett ser alle her til å være født med en ekstra polstring som gjør det mindre smertefullt når man kjører på humpete vei.

Det er lenge siden jeg har sittet på stanga, og det er lenge siden jeg har fraktet noen på denne måten. Jeg prøvde en gang i 1981, husker jeg, da endte det med kraniebrudd. Det er kanskje like greit at dette ikke er lov i Norge.