lørdag 26. desember 2009

Ut i verden

Familien deles og drar i ulike retninger for å fortsette juleferien. Anders og Julie til Costa Rica, Gry, Victor og Yrja til USA og vi to til Cuba. Det har vært ei flott og varm jul med mange opplevelser. Vi sier ha det til San Juan - kanskje kommer vi tilbake en gang?

torsdag 24. desember 2009

Anders Gundersens kalkun(er)


Julemiddagen mangler sidestykke! Etter kyndige innkjøp og en hel dag på kjøkkenet kunne kokken Anders presentere et fenomenalt måltid. Vi har prøvd å plukke opp tips underveis slik at andre kan nyte godt av dette senere. Ord strekker ikke til, så det var en ære å få sette kniven i fuglene.

Det synges


Etter grøten flyttet vi ut på terrassen og lot naboene bli kjent med norske julesanger. Yrja sang solo, og ikke et øye var tørt. Etterpå Kim smilene når gjestene måtte bli med på Teodor. Ikke alle kunne den like godt, men de var veldig flinke til å banke.

Grøt 2

Grøten ble en suksess, og en hektoliter er mer enn nok til 13. Og mandlene - de fikk Anders og Olaf.

Grøt i tropene

To kalkuner er på vei inn i vei inn i ovnen, imens koker vi grøt til 13 personer. Ute er det 35 grader, men det er varmere på kjøkkenet. På en måte er det julestemning, men vi er i en parallell verden. Men det er selvsagt et spørsmål som er sentralt: Hvem får mandelen?

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

onsdag 23. desember 2009

Vi pynter treet

I år har vi juletre ute. Et levende som vil være enda større neste år. Til tonene fra "Du grønne glitrende", med ekstra innlevelse på "Den første jul i et fremmed land", ble treet iført det fineste vi hadde, kurver fra julekalenderen, en rød rose og en pirat. Yrja tegnet et ønske om god jul. Inne stod et deilig dekket middagsbord, men de levende lysene kunne ikke stå bordet. Viftene i talet var så effektive at de slukket lysene. Litt rart, men koselig og et godt minne for alle oss.
GeoTagged, [N11.25587, E85.87176]

Den lille havfruen


GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

Yrja beviser at mennesket er i slekt med fiskene. I går snorklet hun rundt revene og så på livet under vann. Vi hadde en lang tur der jeg kun var styrmann, Yrja svømte og kikket en halvtime, spyttet litt saltvann nå og da, men stort sett var hodet under vann. I dag lekte hun seg i bølgene mens Victor surfet.

Hva gjorde du på lillejulaften?

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

Eg surfet, sa Victor. Han lå i timesvis og ventet på de rette bølgene, og da de kom, kunne folk på stranda høre et 50 meter langt gledeshyl. For en flott solnedgang!

tirsdag 22. desember 2009

Snorkling og vintersolverv

Julie hadde en flott plan for årets korteste dag: Snorkling. Nærmere fire timers båttur, tre stopp, masse å se i et veltemperert Stillehav. Vennene til Anders og Julie var med, så totalt var vi 13 som hadde en perfekt dag.

Spiser du hai?

GeoTagged, [N11.26136, E85.89497]

På vei ut for å snorkle måtte vi naturligvis via havnen. Der kom en fiskerbåt med det som så ut som lokal småsei, dvs. småhai. Vekta lå vel på 10-20 kg. Finnene var allerede skåret av, så noen ventet på haifinnesuppe. Vi så ikke hai på turen.

Har me ferie så har me ferie

GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

sa tanta til Sonja da hun ble bedt om å rydde frokostbordet på en ferietur der hun bodde hos familien. Denne bloggen har også ferie for det meste. Vi hopper ut av bildet - men kommer plutselig tilbake.

søndag 20. desember 2009

Juleferie


GeoTagged, [N11.25612, E85.87273]

To timer med buss og to timer med to taxier, og så er vi San Juan del Sur på Stillehavskysten. Byen er liten og stille, huset har plass til massevis av folk. Vi bader, leser, rusler rundt og koser oss. Og her skal være ei uke.

søndag 13. desember 2009

Hytte på stranda?

Jeg har fått tilbud om strandtomt ved Stillehavskysten utenfor Managua. Ikke så dyrt, kanskje litt fristende? 






Like ved hotell Suyapa ved Leon så jeg et enkelt prosjekt som var blitt realisert siden jeg var der sist. Eierne hadde satt opp et enkelt hus med bar i andre etasje, fin utsikt over havet og solnedgangen. I første etasje leide de ut surfebrett.
I det lille huset til venstre, som har to etasjer, bor hele familien. Kjøkken og oppholdsrom nede, soverom oppe. Vi får bare håpe at dette bærer seg og at den lille sønnen ikke blir hørselsskadd av den høye reggaemusikken som dundret gjennom dårlige høyttalere.

Om det blir tomtekjøp i Nicaragua? Det blir jo langt til hytta, da.

Besøk fra Norge!

I går kveld, lenge etter at det var blit mørkt, kom Sonja og Santo fra flyplassen med tre veldig trøtte, dvs. sovende,  reisende. Sengene stod klare og det gikk ikke lenge før de var i dyp søvv igjen. Men i morges, før sola dukket opp over åskammene i øst, stod Victor smilene i soveværelsesdøra, og like etter kom Yrja. Vi fikk høre masse fra turen mens vi spiste frokost sammen. Så gikk vi på taket for å se utover byen.
Deretter gikk Yrja, Victor og jeg en liten runde i nabolaget for å bli litt kjent. Vi så fine farverike hus, og noen gamle og slitte, og Yrja bestemte seg snart for at her ville hun bo. Vaktmannen var på plass i lekeparken allerede kl. halv åtte, så der slapp vi inn slik at dissene og de andre lekeapparatene kunne bli prøvd. De var svært bra, mente begge. Nå blir det mange koselige dager framover !

lørdag 12. desember 2009

Eiendomsmegling


Den økonomiske situasjonen i Nicaragua er vanskelig. De siste rapportene sier at det er et fall på 1,5 prosent sammenlignet med fjoråret. Dette merker også megleren vår. Hussalget går nedover, prisene faller, ingen vil kjøpe, få vil leie. Henry fyker derfor rundt i sin meget velbrukte bil for å forsøke å få det beste ut av situasjonen. Han fant fort hus til oss, og jeg håper han lykkes med andre også, til tross for at ryktene sier at han sliter.

Julehandel

Julehandelen er allerede i gang. I dag, lørdag, er det den store handledagen og på kveldstid kommer alle butikkene nedover Avenida Central til å være åpne. Frisøren jeg besøkte i går, en eldre herre, mente at jula var ei trist tid. Ingen pyntet ordentlig lenger, plastjuletrærne var altfor dyre (600-700 kroner!), og dessuten måtte han ha salongen åpne for å tjene penger. Jula blir aldri slik den var da han var ung.

Dette blir min tredje jul i et fremmed land, og det er langt fra nok til at jeg kan si at jeg er til fravær av kald luft, snø og julestemning i huset.  Jul er nok bare jul i Norge.

Dusj igjen

Jeg har tidligere vært innom dusjene her. Nå har jeg lært mer om dem. I det nye huset ble det plutselig kaldt vann på begge badene. Dermed stilte altmuligmannen Freddy fra universitetet for å ordne opp. Diagnosen var klar: Glødetråden var brent av. Det er sikkert noe som skjer etter lang tids bruk.


Inni dusjhodet ligger det en tykk glødetråd. Nå vanntrykket settes på, kobles strømmen til (4 kW maksimum), vannet som kjøler ned tråden kommer ut som varmtvann i dusjen. Dess saktere gjennomstrømning, dess varmere vann. Og vannet kan bli riktig varmt!  I prinsippet er dette altså som å kjøre vann gjennom en lyspære for å kjøle den ned. Jeg er fremdeles litt skeptisk til den nære kontakten mellom vann og strøm, men ifølge Freddy er dette helt trygt.

fredag 11. desember 2009

Jeg møtte en gang en eks-president

imgres.jpg
Jeg har ikke sett eller møtt så mange statsoverhoder, kanskje bare en person når jeg tenker meg om, og det var den norskættede Kjell Garcia Laugerud som var president i Guatemala 1974-1978. Jeg ser av avisene at han døde i går, 79 år gammel.

Under arbeidet med mitt (etter hvert svært langvarige) Strømsvikprosjekt ble jeg klar over at faren til Laugerud var venn av Strømsvik (faren emigrerte og drev et hotell i Guatemala City). Før jeg reiste over til Sentral-Amerika i 2002 sammen med min gode venn Clas Rønning, kom jeg i kontakt med Laugerud og vi to ble hjertelig mottatt i hans hjem i en av de finere delene av Guatemala City. Strømsvik kjente han ikke til, så jeg tror heller at vi møtte en eldre, ensom herre som gjerne ville ha besøk i sitt meget vakre hjem, nærmest en festning, tegnet av hans avdøde arkitektkone. Vi diskuterte ikke mye politikk, men nok til at vi forstod at hans grunnsyn var slik vi trodde det var, en general solid plassert langt ute på høyresiden. De obligatoriske bildene ble selvsagt tatt, men de har jeg ikke tilgang til nå.

Se hva NRK skriver om Laugerud.

torsdag 10. desember 2009

Posten


Jeg får svært lite post her. En gang i uka sykler jeg innom for å høre om Dag og tid er kommet, deretter blir det avislesning på bar med en kald pils. Mens Adressa, Klassekampen og Morgenbladet forlangte en formue for å sende sine aviser hit, koster abonnementet på Dag og tid det det samme her. Avisa inneholder mye forskjellig, og for dem som ikke opplever nynorsk som en hindring, kan den anbefales.

På postkontoret sitter en småkonge som forlanger at jeg må ha med pass for å hente ut avisa.  I tillegg må jeg betale 3 cordobas i avgift.

Selv om han kjenner meg og vet hva jeg heter, får jeg den ikke utlevert hvis jeg tilfeldigvis stikker hodet inn for å spørre om den er kommet. Pasaporte, sier han og ser myndig på meg.

Avisa kommer selvsagt poste restante. Postadressen hit er ganske enkelt



Lista de correos
Estelí
Nicaragua

Markedet


Hver mandag morgen er det kommet nye forsyninger til markedet. Det bugner over av friske frukter og grønnsaker. Det meste av det de selger er kjent, men noe er helt ukjent. Vi har prøvd en del etter hvert, noe har vært positive overraskelser (pitaya), andre ting nærmest det motsatte (vi kjøpte noe som lignet på små hårete agurker, skar dem opp og stekte dem etter råd fra en på markedet, resultatet ble en smakløs grønn bit med seigt stoff rundt. de nicaraguanske gjestene vi hadde den kvelden hadde aldri sett denne grønnsaken før).

Det produseres også kakao her, og de store frøene i posen til venstre på bildet under er kakaofrø. De er på størelse med en femtiøre. Når disse varmes (slik man gjør med ferske kaffebønner) og males, blir resultatet kakaopulver. Selve frøet smaker nesten ingenting, men når det er inne i kakaofrukten, er det omgitt av litt fruktkjøtt med god smak på. I posen til høyre er det noe som smaker søtt og det har sjokoladesmak, men konsistensen er ulik sjokolade. Jeg er usikker på hva man bruker dette til (stykkene kan veie et halvt kilo, men ungene spiser det iallfall som godteri. Det har ikke akkurat noen usmak, men Freias sjokolade smaker nå bedre, synes jeg. Grunnen er sikkert at det ikke er melk i disse bitene.


onsdag 9. desember 2009

Sitte på stanga

Hvis man må forflytte legemet fra A til B, er det mindre viktig hvordan det skjer. Her er det svært vanlig å se to - eller flere - snirkle seg fram i trafikken på én sykkel. Med unger på stanga går det bra, det er lette og små, det er verre når mor sitter frampå og en tenåring bak, da blir doningen mer ustabil. Sosialt er det imidlertid, noen ganger er det nesten som om det er diskjusjonsklubb som siger forbi. Uansett ser alle her til å være født med en ekstra polstring som gjør det mindre smertefullt når man kjører på humpete vei.

Det er lenge siden jeg har sittet på stanga, og det er lenge siden jeg har fraktet noen på denne måten. Jeg prøvde en gang i 1981, husker jeg, da endte det med kraniebrudd. Det er kanskje like greit at dette ikke er lov i Norge.

Forskjell på folk

Når man kommer opp i høyden får man bedre utsikt, og da kan en også kikke ned i hagen til folk. På den ene sida av det nye huset vårt bor familien vi leier av. Familien eier åpenbart mer en gjennomsnittet og har et fantastisk flott hus, på den andre siden bor en eldre dame som driver en liten butikk. Bildene avslører forskjellene i levestandard.

tirsdag 8. desember 2009

Det nye huset

Så er vi godt etablert i det nye huset. I første etasje er det en svær hall, egentlig en garasje, men med pent flislagt golv. Innenfor er stua med salong og kjøkken. En del av kjøkkenet er uten tak, så luftingen er god, om morgenen er det så kjølig der at jeg ofte har på meg en tynn genser. Her kan det regne inn, og da får plantene vann, ellers er det en slags peis i et hjørne, men det er mer for å lage det hyggelig, tror jeg. Her her det god plass til å lage mat.

I andre etasje er det soverom som vender mot veien, to rom til og to bad, og på toppen terrasse i forkant og vaske-/tørkeorm i bakkant.

Utsikten er upåklagelig, temperaturen er også bra på dagtid, så vi har kjøpt et slags partytelt som vi setter opp for å få skygge. Det er bra med vind til tider, så vi må nok skaffe oss fortøyninger. Matteo, som selger møbler i sentrum, skaffet oss to gyngestoler og et bord, vi venter bare på skamlene før alt er komplett. Det er ikke mange steder kald hvitvin smaker bedre.

Huset ligger 11 kvartaler fra der hvor vi bodde før, dvs fem minutter på sykkel. Huset vises ikke på det store bildet over Estelí som innleder bloggen. Det ligger et stykke utenfor høyre bildekant.

Klikk på bildene for å få dem større.

mandag 7. desember 2009

Overlevde ikke førjulshandelen


Denne grisen ble slaktet til jul. Den kunne ikke resultere i mye ribbe direkte, men etter at innmaten ble omsatt på en butikk, antar jeg at det ble fest. Vi har maken hjemme, men den skal slaktes ved en spesiell anledning senere.

lørdag 5. desember 2009

Solnedgang i Stillehavet


Deilig bris, 31 grader, kald hvitvin og lutter harmoni. For noen deilige dager det har vært - med unntak av piggskaten ... Bildet er tatt fra hotel Suyapa utenfor Leon (og opplastet direkte fra iPhone som en test sammen med noe tekst). 30 dollar natta for en enkelt dobbeltrom med dusj.  En hel grillet hummer kostet 50 kroner. Vi skal nok tilbake hit, men trolig med badesko i bagasjen.

Sonja angrepet av piggrokke.


Vi badet og koste oss i Stillehavet da Sonja plutselig skrek til. En piggrokke angrep og slo giftpiggen inn i lilletåa på høyrefoten. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men Sonja kom seg på land i full fart. Smertene var store og økende og steg fra fotbladet oppover ankelen.
Jeg sugde såret rent for gift og blod. De ansatte på hotellet tok fram lokalt ervervet kunnskap, fyrte opp et stearinlys for å lage varme, men det fungerte dårlig. Så holdt en av dem en glødende sigarett 1 mm fra såret mens andre varmet vann og fylte vannkaret med sitrontreblader. "Giften er som is, den må smelte", sa de. Det ble nesten uutholdelig vondt, noen ringte lege, men så begynte kuren å virke, og etter en time var Sonja tilnærmet fin i foten igjen. Mange av ungene på stranda kom bort for å se og for å fortelle hva de visste om dette - og det var ikke grenser for hvor farlig dette kunne være. Jeg høstet mye ære og beundrende blikk for at jeg hadde tedd meg slik Dracula vanligvis gjør.

Vi møtte legen om kvelden og han mente at de ansatte hadde gjort akkurat det som skulle gjøres. Det var neppe livsfarlig, men kunne ha blitt enormt smertefullt og gått over i feber og kvalme i et par dager.Takk og pris for at det gikk bra.

Mer om piggrokke her.

torsdag 3. desember 2009

Vest for Atlanteren

Det er langt fra Norge til Nicaragua, nærmere 24 timers reise. Dette skal jeg ha i minne neste gang det blir snakk om å bygge hus og rancho på Stillehavskysten (jeg har fått tilbud om tomt). Ankomsten her er grei. Rett over gata fra flyplassen ligger Las Mercedes, et aldeles utmerket hotell - og etter en iskald Toña på kvelden sov jeg helt til en NTNU-ansatt ringte feil nummer like før han gikk av jobb. Da stod sola høyt over horisonten her, og termometeret lå 30 streker over hva det gjorde da jeg gikk om bord i flyet i Trondheim.

Hvis man kommer sent til Nicaragua og ønsker overnatting, er Las Mercedes den enkleste løsningen. Som regel står det en ansatt fra hotellet på flyplassen og venter på innkommende gjester. Det er bare å se etter skiltet med hotellets navn, se til at bagasjen blir båret inn i bilen og bli kjørt over gata.

Her er hjemmesiden: http://www.lasmercedes.com.ni/english/index.html

søndag 29. november 2009

På toppen av kloden

GeoTagged, [N63.43330, W10.45025]

Nå er sola snart så høyt den kan komme, likevel lurer den bare så vidt over horisonten slik at skyggene blir lange når William og jeg tar oss en formiddagstur. Han sitter i vogna og ser seg rundt, frisk og rød i kinnene.
Kaldt er det også, minus 1 grad, og med litt vind fra øst virker det kaldere. Dette blir nok eneste kontakten med frosten før jeg returnerer.

lørdag 28. november 2009

Innbrudd

Det har vært innbrudd i huset vi flyttet fra i Estelí. Sonja ringte og fortalte at naboene hadde oppdaget at noe var i ferd med å skje kl 11 på formiddagen. Jeg vet ikke hvordan de kom seg gjennom porten, men de kom seg inn i huset ved å bryte opp ytterdøra med brekkjern. Ingenting er stjålet. TVen og en radio lå i en nedrevet gardin, klar til å bli båret bort. Skap og skuffer var åpnet, men sykkelen min stod fremdeles der. Nå kjøper vi ekstra sikring på ytterdøra i det nye huset. Carmen har snakket om at det oftere er innbrudd før jul...

onsdag 18. november 2009

En liten pause i bloggingen

I morgen drar jeg til Norge, avreise ca 15 på ettermiddagen med ankomst ca 23 fredagskvelden. Selv med fradrag for 7 timers tidsforskjell blir det en ganske lang reise. Jeg gleder meg mest til å treffe William. Vi har fått så mange flotte videoer der han kjører bil, leker med ball, danser og synger, så nå skal det bli godt å se ham ordentlig. Og selvsagt skal det bli morsomt å treffe alle andre også. Tida kommer til å gå fort, jeg skal nordover lørdag og søndag, og fra mandag av er det mye å gjøre på Dragvoll, særlig med konferansen Mons 13 der jeg har ansvar på flere måter. Jeg drar tilbake til Nicaragua om morgenen den 2. desember og lander her samme kveld.

Dermed tar bloggen ferie til jeg er tilbake.  Det skal bli godt å rette opp ryggen litt etter 64 tekster på halvannen måned. Men det kommer mer! Kladdeboka er full av observasjoner.


tirsdag 17. november 2009

Skolen tar ferie


Nå starter skoleferien i Nicaragua. Hver dag har vi sett elever gå til og fra Liceo Catolico, en katolsk skole som ligger i neste kvartal. Skolen er referansepunktet til vår adresse, gate 2 nordøst, et halvt kvartal fra Liceo Catolico.

Elevene her, også de i ungdomsskolealder, bruker skoleuniform, et trekk som må være lurt i et land hvor ressursene er ulikt fordelt. På den måten slipper man presset om korrekte klær og merker, og de som ikke ville ha råd til slikt, får det mindre ubehagelig.


Klærne her er jo billige, og veldig mye er kopier av kjente merker og design, likevel er dette kotbart for familiene hvis inntektene bare er noen dollar per dag. Studentene hadde nettopp en markering mot et forslag på å innføre en studieavgift per semester på rundt 100 kroner. Utenfor huset vårt henger et reklameskilt der man tilbyr sommerskole noen uker for barn til en pris av 13 dollar. Hushjelpen vår sier at det har de ikke råd til. Sønnen hennes skal delvis være hjemme, delvis være hos onkler og tanter.

mandag 16. november 2009

Leche!

Hele dagen går det selgere i gata og byr fram varer til salgs. En kan høre høyre rop om frukt, grønnsaker, klær, tamales (maislefser), hengekøyer og mye annet. Den eneste som ikke sier noe, er iskremmannen, til gjengjeld har ha et utall av bjeller på vogna, så han høres godt.

Et fast innslag er en bonde som kommer for å selge melk. Med hest og vogn fraktes den noen kilometer inn til byen. Den er fersk, rett fra kua samme morgen, og dermed upasteurisert. Folk bruker den mest til matlaging, og det er ikke mange sekundene etter vi har hørt ropet "Leche!" - "Melk!" at de førte kundene er på plass. Naboen min er en av de kvikkeste.


Egentlig skulle jeg ha kjøpt en halvliter for å kjenne smaken. Det er sikkert 50 år siden jeg drakk nysila melk på landet hos bestefar og bestemor. I gangen stod det  sil, i den lå det et filter, og der ble melka tømt for den kunne drikkes. Hvis den stod kaldt over til neste dag, hadde det alltid lagt seg et fløtelag på toppen, og det var ekstra godt.

søndag 15. november 2009

Filmkveld

På lørdag gikk jeg rundt i Avenida Central, og var bl.a. innom et par steder hvor de solgte DVD'er - prisen var 5,50 pr. stk. Det meste var ukjente ting, men jeg plukket med meg et par for å se hva det var. Dermed ble det filmkveld etter at Sonja kom fra Guatemala i ettermiddag. Filmen heter  "The Painted Veil" og er fra 2006 etter en historie av W. Somerset Maugham, for de som husker ham. Handlingen er lagt til Kina i 1925 og et utbrudd av en koleraepidemi. En engelsk lege og kona kommer for å arbeide der.

Filmen er fylt av vakre landskapsbilder (Guilin?) som settes i kontrast mot kolerahelvetet. Vakker og ekkel på samme tid. Sakte tempo og med en underliggende konflikt som gjør dette til en film vi likte å se. Musikken til Eric Satie understreker stemningen. Og det var hyggelig å ha Sonja i armkroken en mørk kveld i Sentral-Amerika.

lørdag 14. november 2009

Legespalten

Sonja er i Guatemala, jeg sitter hjemme og filer på et innlegg jeg skal ha om to uker i Trondheim. Plutselig raslet sykkelen med kjeda klokka 2, og da skjønte jeg at det var tid for å få på seg sykkelutstyret. Idag la jeg turen vestover, opp mot et utsiktspunkt over byen. I den klare luft virket ikke avstanden så stor, men når veien går sikk-sakk og opp og ned , blir det fort ekstra kilometer.

Den var bra et stykke, men gikk så over i en slags utvasket grusvei, dvs at det var mye knust stein og det førte til ei voldsom risting og lite fart. Dårlig terrengsykkelteknikk gjorde at jeg mistet taket med bakhjulet nesten på toppen av ei bratt kneik, og uten styringsfart og gamle pedaler som ikke utløser skoene fort nok,  gikk det bang i bakken, men bare et lite skrubbsår på høyre kne.

Etter halvannen time kom jeg i tidsnød, som sjakkspillerne sier. Skulle jeg være hjemme før det ble mørkt, var det bare å snu - irriterende egentlig, djeg var bare et par, tre kilometer fra toppen. Da var jeg oppe på over 1100 meter. Det var tydelig kaldere enn nede i byen som er på vel 800.

Nedturen gikk flott, men det skreik stygt i bremsene et stykke, og alt sideflesket (dvs. det er blitt 3 kg mindre av det) fikk ristet seg godt. Nesten hjemme måtte jeg foreta en u-sving etter å ha kjørt litt feil. Huset jeg snudde ved var nettopp blitt vasket, for i rennesteinen lå en skumbelagt dam med masse skittent vann i, og forhjulet var knapt i vannet før det sklei unna i den sleipe dritten - og så bang i veibanen med venstre kne.

Dios mio, sa apotekeren på hjørnet da jeg kom inn døra. Hun hentet jod, kompresser og desinfeksjonsspray, deretter var det bare å komme seg hjem for å doktorere seg sjøl. Sykkelhanskene førte til at jeg berget nevene begge gangene. Kanskje burde knebeskyttere være obligatorisk oppe i bakkene?

Men opp på toppen skal jeg - snart!

fredag 13. november 2009

Åge!!!!!

imgres.jpgimgres.jpgFørste gang jeg var i Nicaragua tok jeg taxi fra Managua til Leon. Taxisjåførene elsker musikk  - høy musikk - og det kan være en påkjenning til tider hvis taxituren er lang. Denne turen startet imidlertid med en kjempeoverraskelse, det var Åge Aleksandersen de spilte  - på spansk, med en annen artist - og ganske stillferdig. Den som sang var selvsagt Katia Cardenal, som har bodd i Norge i flere år, og som har opptrådt sammen med Åge, senest på torget i Trondheim på 60-årsdagen hans.


Sangen jeg hørte var "Dale una luz" - det er den som på norsk heter "Akkurat no". Klikk på tittelen, så får du høre den, og følg gjerne med på teksten. Innholdet er omtrent som på norsk, en fortelling om hva som skjer rundt i landet "akkurat no". Etter fattig evne har jeg på noen minutter forsøkt å oversette innholdet til norsk. Resultatet er magert sett fra en poetisk synsvinkel, men det er interessant å se hvilke bilder en bruker her for å skildre livet en hverdag. For kontrastens del har jeg tatt med originalen av Åge Aleksandersen til slutt.


En un lugar llora el cielo de ternura 
En un lugar todo el verde esta de fiesta 
Y en altamar no muy lejos de Corn Island y el Bluff 
Un hombre niño pesca un saco en el mar




På et sted gråter himmelen av ømhet
På et sted hvor alt er grønt, er det fest
Og i havet ikke langt fra Corn Island og el Bluff
drar et barn en sekk opp av vannet


En un lugar quema el cielo las estrellas 
en un lugar que me vio jugar de niño 
tuve amistad un amigo que no jugará más 
pero, la calle, hoy se llama como él.




På et sted brenner himmelen stjernene
på et sted som så meg leke som barn
ble jeg venn med en som ikke leker mer,
men gaten er oppkalt etter ham


En un lugar llueve tanto que se apaga el sol 
y el lodazal besa siempre tus rodillas
un viejo esta aprendiendo sus primeras letras 
no tiene anteojos pero sabrá leer.




På et sted regner det voldsomt mens solen går ned
og der, hvor hengemyra alltid kysser dine knær,
lærer en gamling sine første bokstaver
han har ikke briller, men vil lære å lese


En un lugar donde el agua es a volcanes 
y el tiburón hizo nido en agua dulce 
el huracán pone un bosque en reverencia mortal

tiembla la tierra, tiembla el mar de este lugar.




På et sted hvor vannet kommer fra vulkaner
og hvor alligatoren legger egg i ferskvann
legger orkanen skogen flat
settes jord og hav i bevegelse fra dette stedet


Dale una luz a la gente que ha buscado
su 
libertad contra el cielo y contra humanos 
:/: dale una luz a este pueblo que ama tanto vivir
en Nicaragua :/:


Gi lys til folk som har søkt
sin frihet i motstand mot himmel og mennesker
Gi lys til dette folket som elsker så høyt å bo 
i Nicaragua.


-----
        D          A7           D         Hm
Akkurat no legg en båt i fra ei lita kai
        G          Em          E
Akkurat no står ei gammel dame opp
        Hm       A             Em        D
Akkurat no kokes kaffe før man reise på jobb
        A          G           D
Akkurat no skimtes sola bak en topp








Akkurat no e det regnvær over Trøndelag
Akkurat no e det klart og fint i sør
Akkurat no sår en bonde korn i fruktbar jord
Akkurat no e det i Longyearby'n det snør

Akkurat no e det no'n som slit med ensomhet
Akkurat no e venna go' å ha
Akkurat no e det to som finn si kjærlighet
Akkurat no e det no'n som skille lag

Akkurat no blir det født en liten guttunge
Akkurat no endt et liv så alt for fort
Akkurat no fell et slag som gir varige sår
Akkurat no stryk ei hund all smerte bort

Akkurat no e det blå is over hav og land
Akkurat no e det kveld i Nord og Sør
Akkurat no e det godt å bo i Norges land, å, akkurat no
Akkurat no e det godt å bo i Norges land, â
, akkurat no




Og for å gjøre det hele komplett for venner med spansk som morsmål, er originalen her translitterert til spansk. Det vil si at den norske teksten er skrevet etter spanske skriveregler slik at når en spansktalende leser/synger den, vil det nesten høres norsk ut (noen av de vanskelige vokalen er markert med fet skrift).





Acurat nu leg en bot ifra ey lita cay
Acurat nu stor ey gamel dame up
Acurat nu cuques kafe før man reyse po job
Acurat nu shimtes sula bak en top

Acurat nu e de regnvær over Trøndelag
Acurat nu e det clart o fint i sør
Acurat nu sor en bunde curn i frʉctbar yur
Acurat nu e de i Longyerbyn de snør

Acurat nu e de non som slit med ensomjet
Acurat nu e vena go o ja
Acurat nu e de tu som fin si chærlijet
Acurat nu e de non som shille lag

Acurat nu blir de føt en liten gʉtunge
Acurat nu ent et liv so alt for furt
Acurat nu fel et slag som yir varie spor
Acurat nu stryk ein hʉn al smerte burt

Acurat nu e de blo is over jav o lan
Acurat nu e de cuel i nur og sør
Acurat nu e de got o bu i Norges lan, o, acurat nu 
Acurat nu e de got o bu i Norges lan, o, acurat nu 

Musikk og dans

Det har ikke vært så mange kulturelle evenementer siden vi kom. Noen av arrangementene på universitetet har hatt innslag av sang og dans. Musikken her er en blanding av innfødt, spansk og afrikansk kultur, og det spanske innslaget fikk vi se noe av en kveld på universitetet. En rekke kvinnelige  studenter i tradisjonelle klesdrakter svevde over podiet til stor applaus.

Det er ellers påfallende hvor lite engelskspråklig musikk set er å høre. Vi var på konsert for ei uke siden, alt gikk ble sunget på spansk, og ingen av melodiene var etter det jeg kunne høre blitt oversatt fra engelsk. det samme ser vi i platebutikkene oppe i hovedgata som omtrent er kjemisk fri for europeisk og amerikansk musikk.

Her er vi virkelig på en annen klode.

torsdag 12. november 2009

Lås!

Dette er et av de viktigste ordene her, tror jeg. Når jeg sitter hjemme og jobber er ytterdøra låst, det samme er porten - låst med hengelås. Dersom døra er åpen er det snart en eller annen luring som henger på porten for å spørre om den eller den bor her eller der. Uskyldige unger som selger aviser eller voksne damer med kurver med tamales på hodet er ikke farlige, men unge menn med uklare beskjeder får mistanken til å vokse. Det er altså best med døra igjen. Å ha porten oppe er rett og slett dumt ifølge naboer og venner. Vi har gjort det en gang, og da stod det plutselig en alkoholisert fyr utenfor og bad om brød. Det fikk han, ufarlig som han var, men det kunne ha vært en annen med et annet uønsket ærend.

Huset vårt har gjerde gitter mot veien  (riktignok så smalt at Debbie og Camilla på tre år smyger gjennom), nabohuset på den ene siden har det samme. De andre husene er nesten som festninger. De er omgitt av høye murer med knust glass støpt ned i betongen pluss piggtråd og annet som skal stoppe inntrengere. 

Når man kommer inn ba slike festningsverk, finner en imidlertid fantastisk fine boliger. Send gjerne Bonutt-journalister hit for å ta bilder. Utad er de svært spartanske, men innenfor gjerdet er det grønne planter, fargerike vegger, åpent og nydelig.

Vi bor relativt enkelt, men: Man skal lytte til de fastboende når man er ute og reiser, de har som regel rett. Dermed holdes vi også låst!

onsdag 11. november 2009

Andre steder - andre skikker

I natt i firetida våknet vi brått i stupmørtna av at en bil kjørte rundt i gatene i nabolaget og annonserte et eller annet over et kraftig høyttaleranlegg. Det ble stille etter hvert, så det var ingen evakuering eller noe slikt på ferde, og heller ikke brann eller annet farlig.

Carmen er alltid til hjelp i slike situasjoner, og da hun kom i morges, kunne hun fortelle at det var en av naboene som var død. Dødsfallet ble annonsert for alle over høyttaler like etter at det hadde skjedd, og bilen kjørte rundt i de barrioene hvor avdøde hadde kjenninger.  Man ser ingen dødsannonser i avisene. Tidligere i ettermiddag kjørte bilen rundt på nytt og annonserte begravelse i morgen

I sekstida i ettermiddag hørte vi plutselig høy og vakker musikk ute i gata. Da ordet "señor" eller "Gud" lød, var det et signal om seremonien knyttet til begravelsen var begynt.  Like etter gikk vi ut for å spise. På hjørnet av kvartalet der vi bor, hadde det samlet seg masse mennesker. Huset hvor avdøde bodde var åpnet ut mot veien, og inne og utenfor satt folk og holdt likvake. Inne i huset lå avdøde i en halvt åpen kiste som var dekorert med blomster og belysning. Da vi kom tilbake et par timer seinere, var det enda flere som hadde samlet seg sittende på hvite plaststoler. Praten gikk stille, ungene sprang rundt som om det var et stort familieselskap. Kisten var fremdeles åpen og belyst.

Begravelsen er i morgen tidlig kl. 9.

Naturopplevelser

Det er godt å ha litt tid i helgene. Når vi er ute på tur, kan vi stoppe og ta inn over oss alt det fine og nye vi opplever her. Dyr som går ute i veien, fine blomsterenger, smake på frukt og bær, snakke med folk, eller bare se på naturen. Den faste sykkelveien vår går skjærer seg gjennom dalsider og passerer elver, og på slike steder kan en se annet en trær og planter som er frodige og grønne på denne tida. Jorda her varierer mye i farger. Nede i Estelí er det brun matjord, lenger oppe i fjellet kan man se rød jord gjennomskåret av hvit jord - kanskje er det leire.

Naturen står for mye av dekorasjonene. Noen ganger kan en nesten se gull og smaragder i jorda!
Det er også pent å se på uttrykk for kultur. Her er massevis av pent bygde steingjerder. Det må ha vært mye kuppelstein i jordene som ligger bak gjerdene, og det må ha gått med mye tid til å rydde nytt land.