På søndag reiste vi ut til Rama Cay, et bittelita øy i lagunen utenfor Bluefields. Der bor ca 1000 rama-indianere som gjør sitt beste for å holde den gamle kulturen ved like. Språket er nesten utdødd, men det faktum at gruppen av indianere flyttet dit for et par hundre år siden etter en konflikt med andre indianergrupper i området, har nok bidratt til å konservere kulturen noe.På skolen er det spansk, og gudstjenesten vi hørte fra kirken foregikk også på spansk - til tross for at presten i den moraviske kirken hadde arbeidet på øya i mer enn 20 år. På slutten av 1980-tallet var det en eldre kvinne, Eleonora Rigby, som gjorde en kraftanstrengelse for å bevare språket. I dag finnes det grammatikker og ordbøker, noen lærebøker finnes også. Guiden som viste oss rundt, var ungdomsskolelæreren på øya. Han hadde lært noe av språket som voksen, og arbeidet nå aktivt med å ta vare på det, blant annet gjennom et samarbeid med den samiske høgskolen i Kautokeino. Han kjente også en kollega av meg som jeg arbeidet sammen med for 30 år siden, så så liten er verden.
Og du verden så godt det er med kokosvann etter en varm og fuktig dag!
Rama Cay - hjemmeside
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar