fredag 6. november 2009

Sosialdemokratisk praksis?

Det er mye som ikke er så lett å forstå, og noen ganger tar det tid før nye måter å se verden på virket fornuftige. For å gå en liten omvei: En nordmann leide deler av et hus hos en nicaraguansk venn av oss i en naboby. Som den gode kommunist han var, og med positivt forhold til likestilling, stelte han huset sitt selv, vasket selv, handlet og laget mat selv - han tedde seg som han gjorde i Norge. Dette ble tatt ille opp av vertskapet. Hva slags kommunist var han som ikke ville dele sine ressurser med de fastboende? Ved å være bofast, rådde han over penger som andre kunne dra nytte av, noen kunne holde huset rent, kanskje lage middag og slik tjene til livets opphold. En slik levemåte ville virkelig være en kommunist verdig.

Jeg tenker av og til på dette når Carmen kommer om morgenen for å stelle i huset. Husleien er betalt av Sonjas oppdragsgivere, så hushjelp har vi uansett. De første ukene var det nesten en overvinnelse å overlate skitne frokostkopper til henne. Det ble motsetningfylt å bo på hotell i eget husvære. Dermed hendte mer enn en gang at kjøkkenet var ferdig ryddet og senga ferdig redd når hun kom. Da gjenstod det bare feie over golvet og kanskje vaske noen klær, og det tok ikke lang tid.

Kanskje har vi innstilt oss på et nytt levesett litt for fort, men nå går det an å se vi fornuften i at også andre får fast arbeid og inntekt gjennom å ta seg av huset vårt. Vi spiser og rydder frokostbordet og går i gang med vår hverdag. Carmen tar seg av huset. Etter et par timer er hun ferdig og hver fjortende dag er det lønning.

Likevel er det en litt rar opplevelse sett i lys av den sosialdemokratiske ideologien vi er oppdratt etter, og det er vel egentlig bra?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar