Vold mot barn

Vold mot kvinner og barn er et stort problem i Nicaragua. Her er en (Google-oversatt) artikkel som forteller om problemene. Dette er ikke hendelser som er så langt borte fra hverdagen vårt. I går satt jeg og skrev, og hørte plutselig et skrik utenfor. På den andre sida av gata stod en av våre venner, en gutt på 5 år, og hoppet på en fot og hylte. Jeg trodde han hadde hoppet opp på trappa og kanskje sparket ei tå i et av trinnene. Ved siden av stod søskenbarnet og så seg skremt til siden. Da jeg bøyde meg fram mot vinduet, så jeg årsaken til skriket. En voksen person vel 20 år stod med et belte i neven. Det hadde han sveipet over ankelen på 5-åringen. Jeg gikk ut og ropte over gata for å få ham stil snu seg, men han gikk rett inn i huset. Det var et opprørende syn, og det var vanskelig å konsentrere seg om skrivingen etterpå.


Sittende ved skrivebordet, hørte jeg noen minutter senere mannen rope på storebroren på 10. Han stod lenger ned i gata og kom gående forsiktig opp langs husveggen, det så ut som om han hadde tenkt å spurte forbi mannen og inn i huset. I samme øyeblikk som jeg kom ut på altanen for å påkalle oppmerksomheten hans og for å få ham til å besinne seg, startet spurten, men mannen beveget seg raskere og slo ham hardt over tynnleggen, og med et vræl haltet han inn i huset. Ropet var forgjeves. Rak i ryggen gikk han inn i huset, åpenbart stolt over ha disiplinert ungene. Hva de hadde gjort vet ikke, kanskje var de ropt inn til middag og så hadde glemt seg i leken i gata.


Det var umulig å gå å sette seg ved skrivebordet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Gå over gata og banke på, spørre naboene til råds, gå opp til politistasjonen? Jeg ble stående ute på altanen for å få litt mer kontroll over følelsene, og da kom karen ut igjen. Jeg ropte til ham og sa at det var en skam å behandle barn slik, at dette er forbudt i Nicaragua og at slikt aldri førte noen godt med seg. Jeg var så pass opprør at spansken gikk nesten i stå. Det fikk ham til å snu seg og spørre om jeg var nicaraguaner. Som om statsborgerskap spilte noen rolle i denne sammenhengen? Et par venner kom oppover gata. Han pekte opp på meg og gjorde en del grimaser som sikkert skulle antyde at det stod en tulling på altanen og blandet seg opp i ting han ikke hadde noe med og heller ikke hadde greie på.
Litt senere kom ungene ut igjen. Jeg gikk ned for å spørre hvem mannen var. Det var storebroren. En kan jo bare tenke seg hvilken form for barneoppdragelse han hadde vært gjennom.

Jeg ble sittende og tenke litt, og husket på riset som hang over kjøkkenspeilet i Matstia. Det er bare litt over 50 år siden.