Og så gikk strømmen!

Jeg har mange ganger tidligere pekt på likhetstrekk mellom livet her og det jeg erfarte i Sandnessjøen på 1950-tallet. På vinterstid, særlig når det var dårlig være, var det ikke uvanlig at strømmen gikk. Stearinlyd og fyrstikker lå alltid klar, og noen minutter etter at det totale mørket hadde senket seg over Matstia, begynte det å lyse svakt i vinduene nedover veien. Akkurat slik er det her også. Noen ganger kan strømbruddet vare i timesvis, men det vanlige er at vi kommer tilbake til vanlige forhold etter et par minutter.
Hvis man er ute og går, kan det være lurt å ha med ei hodelykt. En og annen bil kommer forbi, og kanskje er månen på plass?