Turen på søndag var fantastisk. Vi var opp til frokost 0630 og en halvtime senere var vi på vei sammen med guiden Reinel, som hadde vært med siden den trange kløften ble funnet i 2004. Vi forlot hovedveien mot Handuras, og gikk innover en dal til stedet der vi skulle starte. Elva var stri, og da guiden ikke visste at vi var vante turmennesker, fant han ut det var for farlig å starte her. Hadde han vært alene, hadde han selvsagt dratt. Vi gikk da over en del åsrygger, og kom til slutt til et utsiktspunkt 250 meter over elva som rant ganske rolig rett nedenfor oss.
Vi gikk ned til elva, og skiftet til badeklær før vi ble rodd oppover elva så langt det gikk, dvs. til området der slukten begynte. Deretter krabbet vi oss over stein og berg så langt vi kom, til slutt hoppet vi elva som sikkert holdt 25 grader, og begynte å vasse motstrøms. Guiden fikk en av roerne til å trekke oss oppover strømmen i oppblåste bilslanger. Så satt vi der som to tullinger og så lett spøørende på hverandre. jeg hoppet av og klarte å svømme rundt en bergnabb, og kunne avansere ganske langt oppover sammen med guiden. Litt på den ene sida av elva, litt på den andre. Vi svømte når vi måtte krysse elva, ellers var det å lete etter små hull og sprekker i berget som vi kunne bruke for å trekke oss framover. Sonja ventet klokelig litt lenger ned, det var ikke nødvendig å bruke armen til kraftige svømmebevegelser.
Turen stoppet da vi kom til et lite fossefall. Så var det bare å flyte ned til de andre. Der lekte vi oss litt med bilslangene før vi hentet sakene og lot oss flyte nedover i litt roligere vann. Slik fløt vi da flere kilometer nedover under den varme sola med en av roerne som påpasser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar