lørdag 8. mai 2010

Edens hage

Forrige helg var vi i Somoto for å besøke canyonen i Somoto, noen mil nord for Estelí.  Den ligger noen kilometer utenfor byen, og om morgenen ble vi hentet av en guide. Det merkelige er at dette området var tilnærmet ukjent fram til 2004 da noen tsjekkiske geologer gikk de få kilometrene gjennom kløften. Senere er området blitt erklart som nasjonalpark.
Kløfta er et sted mellom 5 og 13 millioner år gammel, og dette er årsaken til at geologene er interessert. Her er det mye rart å finne. Det oppdaget vi med det samme vi begynte å gå oppover. Midt i grusveien stakk det opp grønne steiner, de var av jade. Mellom småstykkene av jade rundt omkring, la det hvit kvarts, rød kvarts og masse annet som jeg ikke aner hva er. Sonja plukket med seg litt av hvert, men det måtte skje i det skjulte. Det var også rdiaktivt materiale der, og det var grunnen til at den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA hadde gjort sine undersøkelser der. Alle ressursene gjør at masse ulike folk kommer, og det merkelige var at vi bodde på hotell sammen med to tsjekkere. Da vi inviterte dem til å komme sammen med oss og guiden, takket de høflig nei og sa at de skulle dra alene. "Mistenkelig", sa guiden, "men det er lite vi kan gjøre med det." Hvem som gjør noe, visste han ikke. Regjeringen holder seg helt i ro.
Et stykke oppe i åsene bøyde guiden seg ned og tok opp noe som lignet på en liten kokosnøtt. Det var frukten av crescentia alata, et tre med en interessant historie, særlig når det gjelder sprednign av frø. Det er bare hester og mennesker som eter den svarte frukten med det harde skallet. F. Guiden slo frukten mot en stein, og den sprakk. Da han tok delene fra hverandre, kunne jeg se en svart grøt inni, det var svarte frø som var i ferd med å råtne. "Dette er godt for det meste, masse næringsstoffer, masse vitaminer, masse fiber". Han tok et stort glefs av den ene halvparten og gav meg resten. Jeg var litt mer beskjeden. Munnen ble fylt av en lett råtten, syrlig masse som i tillegg hadde gjæret litt. Frøkjernene var fremdeles lette å kjenne, så jeg det knasket godt da jeg tygde den svarte slimete massen og forsøkte å svelge den. Det gikk til slutt. Men om det hjalp mot noe ...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar