Jeg liker tradisjonell nicaragansk musikk. Den er melodiøs og fengende og mange av tekstene, særlig de som er skrevet av Mejia Godoy har klar politisk profil. Når en går i byen på lørdag hender det rett som det er at det er noen som opptrer. Her er det to brødre som var forgrunnsfigurer i en sekstett som opptrådte nær Parque Central. De turnerte trekkspill, gitar og flerstemt sang med stor innlevelse, og repertoaret var stort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar