Store deler av dagen går med foran tastaturet ved vinduet. Her ser og hører jeg det meste som skjer i gata, og en dag da Sonja var hjemom, hørtes en sint stemme - det var noen barn som måtte komme hjem. Og det øyeblikkelig! Og der står det en far på trappa med beltet i handa. Vi var snar å komme oss ut på altanen. Gutten kom luskende - så oss, og gikk videre. Han måtte hjem. Den voksne lot som om han ikke så oss, men i øyekroken hadde han observert naboene på altanen. Beltet ble ikke brukt, gutten ble sendt inn i huset, og vi stod ute og lyttet, men ingen barnegråt hørtes. Dermed hadde vi kanskje avverget et tilfelle av vold mot barn. Og at vi var observert kom tydelig til syne en halvtime senere. Da satt den voksne med sitt minste barn på fanget ute på terrassen en hel time. Han ville nok vise fram at han hadde flere sider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar