Gulrot

Et ord som "gulrot" er gjennomsiktig. Det er snakk om ei rot, og noen må ha oppfattet den som gul (selv om den er oransje). På engelsk heter den "carrot", og på spansk noe så merkelig som "zanahoria". Ord har alltid et opphav, og et lite søk på nettet viser følgende: Ordet "zanahoria" kommer fra arabisk, og det var  araberne som tok den med til Europa en gang på 1100-tallet. I Norge er den kjent fra ca 1660. Grønnsaken var kjent allerede i antikken. De gamle grekerne så nytte i den planten som i vill tilstand hadde hvit rot. Da araberne tok den med til Europa, brukte de den opprinnelig arabiske formen "isfanaríyya", men over tid  skiftet ordet form til "safunnárya" blant araberne i Andalucia. Deretter gikk ordet inn i spansk som "zanahoria".

Spansk har fått en horde med ord fra arabisk, og mange av disse er transportert videre og integrert i norsk, her er noen eksempler:

alcohol — alkohol

algoritmo — algoritme

almanaque — almanakk

almirante — admiral

amalgama — amalgam

azafrán — safran

azúcar — sujjer

café — kaffe

guitarra — gitar

hachís — hasjisj

islam — Islam

jirafa — sjiraff

lila — lilla

masacre — massakre

masaje — massasje

máscara — mask

mazapán — marsipan

momia — mumie

paraíso — paradis

sofá — sofa

talco — talkum

tarifa — tariff

Og hva med engelsk "carrot"? Dette ordet har også sin historie, og det er faktisk i slekt med det norske ord "horn", ikke så rart nå en ser på formen på grønnsaken. Ordet kommer fra latin "carota" som igjen kommer fra gresk "karoton" som igjen har sitt opphav i en gammel indoeuropeisk rot "ker-" som altså betyr "horn". Planten har vært brukt som afrodisiakum, noe som er forståelig når en ser på form og størrelse. Og denne formen har også vært med på å gi planten navn. 

Den oransje fagen kommer fra et fargestoff som naturlig nok kalles karotenoider, og merkelig nok: Det skal være samme pigment som gir laks,  reker og gulrøtter sin karakteristiske farge.