Landemerker

Når en rusler rundt i gater som ser ganske like ut, er det greit å ha et landemerke å orientere seg etter. I Antigua har jeg to referanser. Den ene er ganske tydelig, det er Volcán de Agua, som ligger sør for byen med toppunktet på 3766 moh. Vulkanen ser en nseten fra et hvert punkt i den byen som ligger på en slette. Og vet en hvor sør er, finner en fort de andre himmelretningene og da er det enkelt å finne hjem. Slik var det ikke en kveld jeg var her i 1998. Jeg hadde spist på et sted som så bra ut, men på vei hjem begynte det å syde å boble i magen, og gode råd var dyre. Det var vanskelig å løpe, men jeg gikk med eksfart mot hotellet der jeg bodde - trodde jeg. Men jeg var på ville veier siden jeg hadde gått is tikk motsatt retning av hotellet da jeg kom ut av spisestedet. En taxi ble redningen, og jeg rakk hotellet akkurat i det trykkmåleren var i ferd med å passere det røde feltet. 

Den andre referansen er den bueformede forbindelsen mellom to kvartaler ikke langt fra parken. Når en står i gata, er den synlig på langt hold, og da har en enda en forsikring om hvor en var. Jeg forventet å få den midt i mot på den forderdelige kveden i 1998, men jeg hadde altså hatt den i ryggen hele tiden til jeg fant taxien.