Skolestart

Skolen startet tirsdag i forrige uke. Elian, sønnen til Carmen og William, de som "passer på" oss, skulle begynne i 1. klasse og vi ble invitert til åpningen kl. 0700 om morgenen. Stemningen var akkurat som i Norge, mange forventingsfulle førsteklassinger som stod stivpusset i skole-uniformen ved siden av litt kulere og erfarne femteklassinger som kanskje hadde sett at skoleferien hadde vart lenger. Skolen, som hører inn under SOS barnebyers paraply, er et tilbud til familier med minst ressurser i Estelí, skolen ligger da også på østsiden av hovedveien, som også fungerer som et fysisk klasseskille gjennom byen. Elian var var godt foreberedt. Han er en skleflink liten fyr som hadde avskjedstalen og deklamert dikt av nasjonslaskalden Rubén Darío da han var ferdig med barnehagen. Nå stor han stram og klar med skolesekk som han hadde fått av Sonja.

Det var oppstilling, appell, sang, flaggheising og taler som under-streket at dette var en viktig dag.  Rektor understreket i sin tale at skolen hadde satt seg høye mål: 98% av de barna som begynte på skolen, skulle fullføre skolegangen. Dette er et tall som er langt over landsgjennomsnittet, ett av tre barn fullfører ikke skolen. Dette kom tydelig fram i avisene dagene etter. I El Nuevo Diario kunne man lese et intervju med en trebarnsmor: "Man kan ikke lære på tom mage. Når en også mangler penger til skolesaker, må ungene bli hjemme." Elian er heldig. Han bor like ved skolen, han er motivert for å lære og har foreldre som følger ham opp. Vi regner med at han kommer til å fullføre grunnskolen og mer til. Jeg synes det lyser entusiasme ut av ansiktet i midt i bildet øverst til venstre.