Jeg hadde en avtale på univesitetet en dag. Klokka fire skulle vi møtes. Jeg syklet oppover i god tid for å sikre meg at det meste av svetten skulle være fordampet før vi møttes. Avtalen var at v skulle møtes utenfor konoret til Sonja (dermed blir det dagens illustrasjon).Og der ble jeg sittende og fordampe svette. Jeg ble faktisk helt tørr, men da klokka passerte kvart over fire begynte jeg å svette igjen. Delvis av at sola kom fram, delvis av ren og skjær irritasjon. Dette var ørtende gangen at nicaraguanere ikke holder avtaler. Jeg hadde heller ikke tatt med meg noen bok, så dette var absolutt bortkastet tid, og irritasjonen tillot meg ikke å nyte den heller. Jeg bestemte meg for å sitte til halv fem, og jeg satt akkurat og talte ned sekunder - fem - fire - tre ... da vedkommende kom, som om ingenting hadde skjedd. Marginen var hårfin. Men vi fikk ordnet det vi skulle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar