lørdag 20. mars 2010

Sinus

Det var kanskje på gymnaset jeg hørte det første gang, læreren snakket om sinus og kosinus, parabler og hyperbler. Og dermed begynte leken med ord. Vi guttene i gjengen var jo blitt interessert i det som var litt sterkere enn brus, så vi hadde erfaringer som vi kunne knytte matematikken til. Jeg tror det var Terje R. som først begynte å tulle med at hvis en fikk nok en lørdagskveld om vinteren så ville fotsporene ha samme form som en sinuskurve, dvs. spor i snøen etter sjanglende skritt fra den ene veikanten til den andre. Dersom det var to var ute og gikk, og de hadde fått ulikt, kunne det hende at den ene fulgte sinuskurven og den andre kosinuskurven slik at de var i motsatt fase. Det kunne til og med hende at det kom en tredje kar forbi bare en gang før han dro tilbake i nesten samme retning som han kom fra, han fulgte parabelen. Hva han hadde gjort han som fulgte hyperbelen, visste vi ikke, men det var utstyrtelig morsomt at han forsvant ut til venstre for så å komme brått inn fra høyre. Dette var minner som plutselig slo meg da jeg så dette veiskiltet. "Sakte. Svingete vei" står det. Her brukes altså et ord som også er gått inn for å beskrive matematiske kurver - og sinuskurven er så vidt illustrert.

Det ligger mer om sinuskurven her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar