San Cristobal

2. april var vi oppe rundt klokka 4, og i grålysninga et par timer senere kunne vi starte turen opp mot vulkanen San Cristobal, 1745 moh. Det siste stykket inn mot startpunktet, en går hvor en guide ventet på oss, hadde Toyotaen vi kjørte i, virkelig fått prøvd seg.

Deretter startet vi til fots med Flavio, sammen med Flavio, som hadde vært der mange ganger før. Først gikk vi gjennom et skogsområde før oppstigninga begynte. Det var vanskelig å gå til tider. Underlaget var som av koks, så en kan godt si at vi kravlet oss på på en svær kokshaug. Jeg snublet, falt og ravet rundt så mye at jeg trodde jeg hadde fått virus på balansenerven, men Sonja påpekte at det heller skyldes at jeg begynte å bli gammel.

Ved starten var temperaturen OK, men så kom sola og da rant svetten. På den annen side kom vi stadig høyere slik at temperaturen falt. Regelen er ved 1 grad pr 100 høydemeter. Underlaget ble imidlertid varmere og varmere i takt med at vi steg, dette var varme direkte fra jordas indre.

Vel tre timer etter start var vi oppe. Der var det fin temperatur, men røyken som drev, beit i nesen når vinden stod den rette veien.