Vi satt borte på busstasjonen og ventet på at bussen skulle gå. En annen passasjer kom gående med to høner under armen, den ene av keramikk, den andre lys levende. Begge ble lagt på benken da hun gikk for å kjøpe billetter. Keramikkhøna sa ingenting, men de andre klukket litt og sprellet med beina som var knytt sammen med hyssing. Hun kom seg ingen vei for egen maskin, men da vi gikk av bussen i Managua, kikket hun seg nysgjerrig rundt fra armkroken til eieren. Keramikkhøna gjorde fremdeles ingenting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar