“Nu siste reis meg forestår”

Det var neppe Wergeland grisene tenkte på da de en morgen ruslet rolig gjennom gata vår i Estelí på vei mot slakteriet. En mann gikk rolig bak og passet på der de gikk fram og tilbake over gata for å se etter mat, og noe fant de.  Dermed var det å stoppe og få i seg herlighetene om det nå var råtten frukt, bananskall eller annet som griser foretrekker. La oss håpe at skjebnen de møtte på slakteriet, var like human som det livet de hadde levd før de kom så langt.

Når vi er ute på landet, ser vi griser rusle rundt omkring husene, de slapper av på veien eller velter seg nedi en bekk for å avkjøle seg. Nede på stranda står de og venter på floa når den kommer inn slik at det går an få seg et bad før kvelden kommer. Deretter går de hjem for å sove. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir godt kjøtt av dette.