Muggel

eller "mugg" som det heter i ordbøkene, vokser godt i fuktig og varmt klima. Da vi kom tilbake til huset i Estelí fant vi muggel mange steder, og det var ikke snakk om edelråte, altså den gir som sagt svært gode produkter når modne vindruer angripes.

Hos oss hadde svarte nylonreimer på ryggsekker fått blåskjær, en skinnjakke hadde delvis skiftet farge til grønnblågrå, og til og med fyrstikkene i fyrstikkeska hadde blitt rammet der de lå innestengt i eska som igjen lå innestengt i ei skuffe. Lett hårete lå der da vi skulle fyre på gassen.

Det har vært mye regn mens vi var borte. De som bor her sier at de ikke har opplevd maken siden orkanen Mitch passerte i 1998. Dermed har det også vært stor fuktighet, og når huset har stått tomt for folk i to måneder, har det vært ypperlige vekstvilkår for sopp.

Og interessant nok språklig. Mens vi i helgelandsdialekten har verbet "å muggel", så finnes det ikke et slikt verb  ("å mugle") i verken Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, og heller ikke adjektivet "(et) muglet (brød)". Her må ordbøkene kompletteres!

PS (21.09.10): Det som står ovenfor var en litt prematur kommentar. Innspill fra bl.a. kollega Åsta Øvregaard viser at jeg har lest ordboka for dårlig. Der heter verbet "å mygle" både på nynorsk og bokmål (at /y/ blir til /u/ på Helgeland finner man en parallell til i ordet "stygg" som i lokal form heter "stugg". Her ligger et språklig fenomen som må undersøkes nærmere). Adjektivet heter "muggen", selvsagt. Hvorfor verbet har /l/ og adjektivet /n/? Dette bør også undersøkes nærmere.