Da vi sto med nøkkelen klar for å låse oss inn, ble vi oppdaget av ungene i nabolaget som gavmilde delte villig ut velkomstord og klemmer. Snart kom spørsmål om vi hadde sjokolade. Jeg tror de likte Kvikklunsj like godt som oss.
Ikke lenge etter ringte det på på nytt, og med sjokoladen klar åpnet vi. Utenfor stod åtte gutter i aldrende 4 til 12, noen kjente og noen ukjente, og spurte om de fikk danse for oss. Kreativt forslag når det gjaldt å bytte til seg sjokolade, tenkte vi, men siden jetlagen merktes tydelig, bad vi dem komme tilbake dagen etter.De så gjorde, og holdt et heidundrende breakdanceshow på flisgulvet i gangen med resten av gategjengen som tilskuere gjennom gangvinduet. Rundsnurr på hodeskallen så både vondt og imponerende ut. Oppvisningen ble honorert med 10 cordobas til hver. Dermed kom spørsmålet om de fikk komme tilbake, men det gjaldt ikke penger, slik vi trodde. Guttene trengte øvingslokale, og det var mye bedre å trene i nabolaget enn å dra ned til parken i sentrum. I neste uke blir det baklengs salto i gangen, finurlige snurrer rundt på golvet, håndgåing med begge beina bak nakken og annen hopp og sprett. Vi har bestilt nytt show i slutten av november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar