Ungene i gata hilser ofte på oss, fru gringa og herr gringo, med hyggelige tilrop og gode smil.Noen er litt mer fremmelige og ber om å få en dollar. Det er det nå i ferd med å bli slutt på. Sonja gav beskjed om at penger gir man ikke bort, de byttes i arbeid (en eller annen (Karl Marx?) har jo sagt at penger var stivnet svette), så hvis de ønsket penger, måtte de komme å spørre om vi hadde arbeid til dem. Det gikk ikke mange før de første kom. Natta før hadde noen gatehunder revet sund søppelsekkene til naboen, og det så lite trivelig ut rundt inngangen vår. Ungene fikk utlevert kost og brett, og til vannslange, og plutselig var det skinnende rent, og de kunne løpe hjem med en ekte dollar i neven.
En kveld da vi gikk hjem, stod det en pengelens femtenåring borti veikrysset og spurte om vi hadde arbeid til ham. Det var litt for seint på kvelden til det, men det er tydelig at ryktet har spredt seg til nabokvartalet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar