torsdag 8. april 2010

Avreiseproblemer

GeoTagged, [S34.69157, E58.51736]

Alt var perfekt. Opp tidlig om morgenen etter en noe urolig mage kvelden før da vi feiret avslutningen på dette prosjektet. Den vanlige sterke kaffen til frokost fulgt av sukkerbombet brød, nærmest wienerbrød, og tørr loff med kremost. Kelneren fikk sine tips, vi betalte, fikk gullpenna som bare gode kunder får, deretter taxi til flyplassen.

Som sagt, alt var perfekt inntil da. Per Sander og Inge skulle sjekke inn på British Airways, jeg på Copa. Første problem: Sykkelen kunne ikke sendes slik den var med styret snudd, pedalene vendt innover og setet senket. Den måtte komprimeres mer. Hjulene måtte tas av og settes ved siden av ramma. Etter demonteringen måtte sykkelen pakkes inn i gladpackplast. De andre to fikk samme beksjed og kom med sine sykler. Emballatøren var en virtuos som på kort tid forvandlet syklene til store insektpupper. Vi gikk til hver til våre skranker.

"Kan ikke sende denne," sa damen på Copa. "Det err for mange utstikkende deler." Dermed ble puppen åpnet, styret ble tatt av, setet likeså- Alt ble pakket inn i puppens indre. Tilbake i skranken: "Ikke godkjent." Fremdeles for mange kanter, særlig var bakhjulsgaffelen farlig for annen bagasje.

- "Egentlig skal sykler fraktes i eske."
- "Kan De skaffe en eske?"
- "Nei, det må De finne selv."
- "Hvor da?"
- "Det finnes ikke slikt på denne flyplassen."

Som en ser korrekt tone. Vi var klart dis.

Klokka gikk, halvannen time til avgang. De andre var ferdig innsjekket.

Dermed måtte jeg jakte på esker som kunne træs over de utstikkende delene. I en skranke stod en passende søppelboks i plast, ca 50x50x30 cm. Jeg ba om å få kjøpe den. Dessverre var ikke den til salgs. Jeg fikk øye på en eske med melkepulverbokser. Den fikk jeg. (Hva de egentlig skulle med melkepulver på et bilutleiefirma skjønner jeg ikke.) Full fart tilbake til plastemballatøren som for nye dollar pluss tips monterte esken på sykkelen. Tilbake i skranken: "Ikke godkjent". To steder under sykkelen stakk litt ut. En rullekoffert passerte akkurat forbi på transportbåndet. Jeg pekte på den og så at de harde hjulene under var helt parallelle med delene på sykkelen hva angikk plassering og hardhet. Svaret kom prompte: "Denne sykkelen har ikke slike transporthjul som kofferten har. Ikke godkjent."
Ny runde for å lete, denne gangen utenfor inngangen til flyplassen der jeg øyeblikkelig ble angrepet av ivrige drosjesjåfører som ville kjøre meg både hit og dit for ulike priser. Ingen av dem hadde tomme sykkelesker, selvfølgelig. Inn igjen. Klokka gikk jo hele tiden.
Jeg gikk til emballatøren og ba ham lage store baller av plast som kunne settes på de utstikkende delene. Andre kunder stod i kø, men han var hjelpsom og rask. Flere dollar og tips rant ut. Så rett i skranken: "Godkjent". Så nær var emballatøren fra å få en sykkel som nettopp hadde krysset Andes!

- "Billetter og pass, takk!"
Alt ble lagt på skranken.
- "Hvor er din utreisebillet fra Nicaragua?"
- "Utreise? Jeg skal jo TIL Nicaragua!"
- "Copa kan ikke frakte passasjerer til landet hvis de ikke har gyldig utreise."
Klokka gikk. Gode råd ble dyrere.
- "Gå på checkmytrip.com og se der. Min utreise er 29. juli. Bruk referansene på denne billetten."
- "Det er ikke Internett i skranken."
- "Det er vel wifi her. Jeg kan bruke min iPhone."
- "De må betale for å bruke wifi her. Det kan kun skje med American Express."
Lommene var fulle av kort. Visa, MasterCard, Diners, men hvem i h... har vel American Express? Access denied.

Damen stengte innsjekkingen og kommanderte meg med til sitt kontor i en annen del av flyplassen. Pc'en stod på, det var bare å starte Explorer. Ingen av adressene ble godkjent. NTNUs webmail, gmail og me.com var blokkert.
- "Vi må til et annet kontor. Kom!"
V gikk fort, men ikke så fort som tida. 40 minutter til avgang.
-"Her er det. Det er min fars kontor. Du må hilse på ham."
En herre på min alder reiste seg og talte fram hånden
- "Gleder meg. Hvordan ha De det?"
- "Ikke så bra. Jeg er i ferd med å strande i Argentina fordi jeg ikke har billett fra Nicaragua."
Han gikk.

Vi gikk på pc'en som var knyttet til en forbindelse med sirupsfart. Tiden gikk. Ingen av søkene gav resultater. En siste ide demret for meg: Ring Via Travel som hadde utstedt billetten: Opptatt - opptatt - kontakt. Jeg forklarte raskt situasjonen og ba Via-damen se etter mine billetter. Hun sjekket, men ingen spor av meg.
- "Du sjekket Olaf med "f" slik jeg presiserte?"
Tast-tast-tast.
"Der har vi deg, skjønner du. Nummeret på billetten er ..."
Jeg skrev det ned og Copa-damen tastet det inn. Intet resultat. Jeg fikk flere nummer. Ingen viste til noen billett.
- "Det er ikke noe poeng i å prøve mer. Innsjekkingen er stengt nå."
- "Så jeg må bli her? Kommer jeg med neste fly?
- "Hvis du har utreise fra Nicaragua og hvis det er plass."
Et siste skudd i natten i retning Via Travel. Jeg ba Via-damen sende billetten som e-post til Copa-damen. Det ble gjort. Ingenting kom. Copa-damen presiserte igjen at dette var nytteløst. Jeg kom ikke med flyet. Via-damen meldte samtidig at de hadde hatt dataproblemer hele dagen.
- "Send det en gang til!"

Og der kom den! Rask utskrift, og Copa-damen løp 200 meter til skranken for å prøve å få med bagasjen. Jeg løp mot bagasje- og passkontroll. Der var køene lengre enn lang. Jeg skar tvers gjennom krinkelkroker av bånd, unnskyldte meg overfor førstemann i køen og var gjennom bagasjekontrollen. Passkontrollen var verre. Stressnivået var stabilt høyt, så det var vanskelig å finne pass, billetter, dokumenter, men det gikk. Inne i avgangshallen var alt rolig. Boardingen var ikke begynt. Like bortenfor satt to rolige syklister som skulle reise med British Airways. Alt hadde gått som smurt for Per Sander og Inge. Vi fikk tatt farvel, men den endelige oppsummeringen ble det ikke tid til. Den blir kanskje på Postneset?

I mellomtiden skal jeg forsøke å finne ut hva som ville ha skjedd om jeg hadde tenkt å forlate Nicaragua med buss og ikke fly. Hvordan kunne jeg da dokumentere avreisen?

Forsettelse følger.

5 kommentarer:

  1. Kjære meg for et opplegg! Ble stressa bare av å lese jeg;-) Godt det ordna seg til slutt da.. God helg! Hanne:-)

    SvarSlett
  2. For en herrlig historie! :-)

    SvarSlett
  3. å herre jemini for ei historie!!! Imponerende at du kom med, og den der innpakkingshistorien topper virkelig bare alt jeg hitttil har hørt om innen flyreiser. da jeg reiste med en IKEA-kjøkkenvask i bagasjen til Cuba var det ingen som klagde på deler som stakk ut... godt du er tilbake i Nica igjen;-)

    SvarSlett
  4. Veldig bra innsats, Olaf. Eg er spesielt imponert over at du presiserer at du klarte å halde deg til høflegform :-D. Godt å høyre at du kom deg gjennom - dei fleste andre ville nok gitt opp lenge før.

    SvarSlett
  5. Jeg kan bare tenke meg hvordan det hadde gått uten "Usted".

    SvarSlett