Skinnvotten

Sonja har brukt eventyret om skinnvotten i undervisningen. Den handler om en mann som mister votten en vinterdag, og så flytter alle skogens dyr inn i den. Mannen snur for å lete, og når han finner votten, undres han over at den fremdeles er varm. Ikke rart, dyrene hadde jo vært der. Da jeg var i León og underviste, fikk jeg skinnvotten til Sonja av en av studentene, så dermed ble den med til Honduras og tilbake.

Så skjedde det at vi begge ble litt rare i magen, og ble nødt til å ta en avføringsprøve som skulle sendes til et laboratorium for analyse. Kanskje var det noen amøber ute og gikk? Sonja ordnet sin prøve i morges og dro på undervisning, jeg var igjen på hotellet. Magen var ikke bedre enn i går så, jeg fant det best å ta en prøve jeg også, så det var fram med glasset og på med gummihanskene, og så var det gjort.

Ikke lenge etter banket det på døra, En av assistentene på Kulturstudier stod utenfor. Han var kommet for å hente "Los guantes" - "hanskene" og "det andre" sa han med et litt rart smil om munnen. OK, så ville han ikke si avføringsprøve, men heller være litt forsiktig ved bare å be om gummihanskene. Sonja skulle jo levere sin prøve, så jeg syntes det var omtenktomt av henne å ta med min prøve også. Jeg hadde jo egentlig tenkt å kaste gummihanskene i søpla, men kanskje var det like bra at de ble kastet på forsvarlig måte hvis det var noe alvorlig på gang. Så jeg pakket hanskene og glasset med skvulpet i en plastpose og enda en plastpose og sendte det tilbake med assistenten.

Sonja hadde time med studentene og fikk overlevert en plastpose med skinnvotten, trodde hun. Overraskelsen var ganske stor da hun fikk et halvfull glass med skvulp og to brukte gummihansker. Et sekund etter glødet telefonen. Da var det jeg som ikke skjønte noe.

Vi fikk oppklart situasjonen, og snart kom assistenten tilbake for å hente skinnvotten.

På spansk bruker man samme ord for hansker og votter - guantes....