De siste ropene en hører før bussen svinger ut fra busstasjonen, er "aqu, gaseosa, rosquilla". Han som roper, bærer på vann og brus, i tillegg har han en streng hengende rundt nakken der det er festet plastposer med små kjeks og runde kaker. Dette er det en kan kalle nasjonalbakverket i Nicaragua, rosquilla. Kakene har en litt spesiell smak. De er søte, men samtidig kjenner en smaken av salt og fett, og i tillegg er det en undersmak av mais. De er kjempegode og selges overalt, men sentrum for produksjonen er i områder rundt Somoto, en by nord for Estelí.Produksjonen av rosquillas foregår over flere trinn. Først skal maiskolbene renses, så tas de fineste kornene ut før maisen vaskes, renses, males og renses ignen. Så blandes massen med en tradisjonell oss, og så formes kakene for hånd. De settes på plater og stekes inne i store vedfyrte ovner. På en tur nordover stoppet vi ved et bakeri som lå i veikanten og fikk se hele prosessen fra A til Å. Før bussen gikk videre var det ferske rosquillas og sterk kaffe.
Oppskriften ligge her hvis noen vil bake. (På den samme siden er det oppgitt at "fattigmann"er det norske nasjonalbeakverket i denne kategorien.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar