Bursdag

Moren til en av Sonjas kolleger fylte år forleden. Hun ble 74 år, og hun bærer sin alder godt. Damen har en spennende historie å fortelle: Under  frigjøringen kjempet hun aktivt mot diktatoren Somoza. Hun tok med familien som hun hadde eneansvaret for, og flyktet ut i skogsområdene, men ble arrestert og utsatt for hard tortur. Hun var sterk og stod imot. Hun er et vennlig og interessant menneske, som har mye å fortelle.
Den som imidlertid tok kaka under feiringen var en av gjestene. Jubilanten er baptist, og i den forbindelse møttes hennes menighet, og vi norske, i hennes hjem for å feire henne. Og når nicaraguanske baptister møtes, er det sang og musikk. Og denne menigheten hadde eget band, to gitarister som stilte med elektrifisert utstyr og stort repertoar. Sologitaristen var 94 år, og han stod og spilte en hel time i trekk (jeg tror ikke Keith Richards i The Rolling Stones vil være så sprek når/hvis han blir 94). Stemmen til vår helt var så som så, nærmest en tynn gammelmannsfalsett, men man synger med den stemmen man har når når man hyller en jubilant.
Syngingen her er ellers mer av det frilyndte slaget. Stadig kom det opp folk fra salen og begynte å synge - rett fram uten å sjekke toneart med orkesteret. De  to gitaristene hadde dermed sin fulle hyre med å finne akkordene, noe som ikke var enkelt nå sangeren lå en kvarttone over eller under, og delvis varierte toneleiet betydelig i løpet av fjorten vers. Det hendte de to fant tråden i det 13. verset.
Jubilanten koste seg, vi hadde det moro og fikk høre masse sang og bibelord.