
Jeg har besøkt en del universiteter, men dette er det eneste med egen hane. Reviret hans er ikke fakultet og akademiske kontorer, men området nær kantina. Han spankulerer rundt, oftest i bakgrunnen, sparker i jorda og leter etter noe å spise. Av og til nærmer han seg kantinegjestene, og jeg er sikker på at det var på pur djevelskap han satte i et forferdelig skrik like bak ryggen på meg første jeg kom i kontakt med ham. Hårene reiste seg på ryggen og kaffen gikk rett i vranghalsen det lille sekundet det tok å orientere seg og fastslå at dette ikke var et angrep av et eller annet slag, men heller en høylydt og ganske sedvanlig revirmarkering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar