Så kom den store dagen- turen i ruinene. Vi var oppe 0300 til havregrøt, pannekaker og kokate. Deretter i rask marsj mot trappene opp. Sonja dro til busstasjonen. I stupmørke kl 0400 startet en av de tøffeste treningsøktene jeg har hatt på lenge, 1600 trinn bakkeløp. Flere hundre var på vei opp og hodelyktene dannet en lysende sti opp. Premien var å være blant de 400 første i køen på toppen. Da slipper man videre og får gå opp på Waynapicchu, den store toppen på bildet. Der er det 400 trinn til og mye brattere. Racet opp gikk bra. I den interne konkurransen i vårt reiseselskap jeg ble knapt slått av to ungfoler fra Tasmania. Av resten av feltet var det bare to som passerte. Sonja kom 0630, da hadde billettene allerede blitt stemplet for Waynupiicchu. Portene åpnet 0700.Synet som møtte oss har jeg egentlig ikke ord for. En kjempestor inkaby opp på en fjellrygg. Det kommer mer senere.
I morgen drar vi på en firedagers tur i Amazonas.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar