Noen lever evig, andre har sin tilmålte tid her på jorda. Kattene er kanskje i en mellomstilling siden de er utstyrt med ni liv ifølge myten. Hvor denne ideen kommer fra, er uklart. Noen hevder at det den har sitt opphav i kattens evne til å komme seg unna i livstruende situasjoner. Andre sier at det har å gjøre med kattens evne til alltid å lande på føttene når den faller.
Antallet liv kan ha opphav i det hellige tallet tre, og siden tre ganger tre gir ni, har noen festet lit til denne forklaringen. Når viser det seg imidlertid å være usikkert hvor mange liv en katt virkelig har. I spansktalende land er de sagt å ha sju, mens de ifølge tyrkiske og arabiske tradisjoner "bare" har seks.
Ett, seks, sju eller ni liv - katten på bildet var iallfall ferdig med sitt siste der den lå slengt inne på kirkegården i Copán.
Noen liker å være ute i god tid, men det synes som møtte meg på kirkegården i Copán tar nesten kaka. Her er det bygd opp et familiegravsted i tre etasjer. Bildet er tatt fra baksida, på den andre sida var det fine dører, men ingen plaketter, så jeg lurte litt på hvem det var som var gravlagt der. Det viste seg, som bildet også viser, å være ingen. Som en lett kan se, er alle kamrene tomme.
Det er altså ni stykker i Copán som ikke trenger å bekymre seg over hva som kommer til å skje den dagen de faller fra. Jeg får bare håpe at de får bakveggen på plass innen den første flytter inn.
Formålet med reisene til Copán var å gjøre opptak til et TV-program om eventyreren og arkeologen Gustav Strømsvik fra Tjongsfjorden. Jeg har fortalt om dette andre steder, så jeg skal la historien ligger her.
Det er jo naturlig å spørre etter dokumentasjon på at Strømsvik er så store som jeg sier han er. En indikasjon på dette står i parken i Copán hvor det er reist en søyle med navn på alle som har bidratt til rekonstruksjon av ruinene og utvikling av byen. Der står Gustav Strømsviks navn.
For vel 1000 år siden var Copán er sentral by for mayaindianerne. Ruinene utenfor landsbyen viser det tydelig. Deler av ruinene er rekonstruert, og i dag er det mange som regner Copán som den vakreste av mayabyene. Det som særlig særpreger stedet er statuene av gamle konger, såkalte stelaer, ei gedigen trapp med den største samlingen av mayaskrifttegn, og en intim bane som mayaene brukte til et rituelt ballspill. Rundt det sentrale området er det store området med ikke utgravde ruiner. Det er gjort mange viktige funn her. Noe står fremdeles ute i ruinene, andre ting er flyttet inn i det nye museet som er bygd.
Jeg var i Mexico og Honduras i januar sammen med Paulo og Christer fra Flimmerfilm for å gjøre opptak til en TV-serie som kommer på NRK til neste år. Noen av opptakene viste seg å ha alvorlige tekniske mangler (ingen lyd), så i forrige uke var jeg tilbake i Copán, Honduras for å gjøre nye opptak. Vi hadde to og en halv dag til rådighet og ble ferdige med det som skulle gjøres.
Copán er en liten by med noen tusen innbyggere ikke langt fra grensen mot Guatemala. Her er det kuppelstein i gatene, menn med hest og cowboyklær, og damer som går rundt med salgsvarene på hodet. Noen småjenter solgte små dukker til inntekt for et maya-kooperativ utenfor byen. Tempoet i byen er rolig, ikke rart siden det raskt blir varmt når sola kommer opp på himmelen.
Om kvelden er Copán en liten lysende flekk i et hav av mørke.
Nicaragua er fylt av lyd. Lydpotteløse motorsykler, svære trailere som ruser motorene, bilalarmer, hunder, folk som roper, svære anlegg som står på fortauene for å få kunder inn i butikken. Radioer slamrer og går overalt hele tida. Decibelmålere selges ikke, men hadde man fått kjøpt en ville en ha sett at støynivået her er himmelhøyt over hva en finner i Norge. Men av og til er det noe pent som sniker seg inn i øret og blir der, som denne sangen - "Estoy enamorado" - "Jeg er forelsket". Se de gode smilene og hør den nydelige melodien. Hun er mexicaner og heter Thalía, han er fra Puerto Rico og heter Pedro Capó.
Det ser ikke ut til at det går an å spille den direkte ved å klikke på bildet, så klikk heller på lenka nedenfor.
Bensinprisene stiger i Nicaragua som ellers i verden, og det er mange som sukker over det. Prisen nærmer seg 30 cordobas, dvs. kr. 7,50, og med ei minimum månedslønn på 80 dollar får en derfor ca 60 liter bensin. En hotellansatt i Norge er lavtlønnet iflg. SSB, med en månedslønn på gjennomsnittlig 27000. Trekker en fra 25 prosent skatt og justerer litt for å få pene tall, er gjennomsnittlig utbetalt lønn 20000. Skulle dette tilsvare 60 liter bensin, hadde prisen vært 333 kroner literen. De med høyere lønn enn dette kan fortsette regnestykket på egen hånd, snittprisen blir selvfølgelig høyere.
I dag går 1 liter 95 oktan blyfri på Sandmoen utenfor Trondheim for kr. 14,00.
Jeg sier ikke så mye mer, men er svært glad for at det er taxisjåfører her som er villige til å kjøre for en gjennomsnittlig passasjerpris på 2 kroner på dagtid.
Suyapa er er flott sted å trekke seg tilbake til når det blir for varmt inne i León. I går satt jeg inneklemt i et hjørne i hotellbaren (kun en kontakt for strøm), og det ble varmere og varmere. Da Sonja kom fra jobb, ringte vi hit, pakket sakene og tak taxi de 20 kilometrene for 50 kroner, lempet sakene inn på rommet og sprang til havs. Det var herlig. Innei byen ligger temperaturen på 40 grader nå, så Stillehavet med sine 25 grader er friskt og deilig. Så gikk sola ned mens vi satt på en stein med vinden i håret, og deretter helstekt rød snapper og chilensk hvitvin til middag. Ahhhh....
Formålet med reisene til Copán var å gjøre opptak til et TV-program om eventyreren og arkeologen Gustav Strømsvik fra Tjongsfjorden. Jeg har fortalt om dette andre steder, så jeg skal la historien ligger her.
For vel 1000 år siden var Copán er sentral by for mayaindianerne. Ruinene utenfor landsbyen viser det tydelig. Deler av ruinene er rekonstruert, og i dag er det mange som regner Copán som den vakreste av mayabyene. Det som særlig særpreger stedet er statuene av gamle konger, såkalte stelaer, ei gedigen trapp med den største samlingen av mayaskrifttegn, og en intim bane som mayaene brukte til et rituelt ballspill. Rundt det sentrale området er det store området med ikke utgravde ruiner. Det er gjort mange viktige funn her. Noe står fremdeles ute i ruinene, andre ting er flyttet inn i det nye museet som er bygd.
Jeg var i Mexico og Honduras i januar sammen med Paulo og Christer fra Flimmerfilm for å gjøre opptak til en TV-serie som kommer på NRK til neste år. Noen av opptakene viste seg å ha alvorlige tekniske mangler (ingen lyd), så i forrige uke var jeg tilbake i Copán, Honduras for å gjøre nye opptak. Vi hadde to og en halv dag til rådighet og ble ferdige med det som skulle gjøres.
Suyapa er er flott sted å trekke seg tilbake til når det blir for varmt inne i León. I går satt jeg inneklemt i et hjørne i hotellbaren (kun en kontakt for strøm), og det ble varmere og varmere. Da Sonja kom fra jobb, ringte vi hit, pakket sakene og tak taxi de 20 kilometrene for 50 kroner, lempet sakene inn på rommet og sprang til havs. Det var herlig. Innei byen ligger temperaturen på 40 grader nå, så Stillehavet med sine 25 grader er friskt og deilig. Så gikk sola ned mens vi satt på en stein med vinden i håret, og deretter helstekt rød snapper og chilensk hvitvin til middag. Ahhhh....
