Overblikk over hovedstaden

Jeg har tidligere omtalt Managua som en rar by. En kan kjøre gjennom byen uten å ha følelsen av å ha vært i sentrum. Grunnen er enkel. Det finnes ikke noe sentrum. Riktignok kan en peke på sentrale deler som området ved Teatro Ruben Darío der ruinene av den gamle katedralen står og hvor det ellers er en del sentrale bygninger, men det føles ikke som et sentrum. Det er noen kjøpesenter i byen, men heller ikke de gir assosiasjoner til sentrum.
Grunnen til dette er manglende gjenoppbygging av sentrale deler av byen etter jordskjelvet i 1972. De fleste nye bygningene er lave, så lave at de overskygges av trær.

Bildet er tatt fra utkikkspunktet Tiscapa, toppen av en vulkan som ligger midt i Managua. Vi ser  sørvestover og innsjøen som ligger nede i krateret. Bygningene nesten til høyre er kjøpesentret  Metrocentro  og til venstre for det og hitover den nye katedralen. Resten, under alle trærne, er store deler av Managua.

Trykk på bildet så blir det større, og enda større hvis du klikker når forstørrelsesglasset med + vises.

Keramikkfabrikk

Nicaragua er ikke særlig turistifisert. Det betyr at en ikke finner så mye av de tingene som vanligvis tilbys turister, suvernirer og lignende. I noen byer er det kunstbutikker, og der kan en finne de samme tingene som en ser i andre land, kanskje med en nicaraguansk vri.
Noen mil nord for Estelí ligger en keramikkfabrikk som produserer gjenstander som selges på kunstbutikkene. Der er det også et fabrikkutsalg, og etter at en har handlet kan en gå rundt og se hvordan de ulike gjenstandene blir framstilt. Produksjonen er ikke indistralisert på noen måte. Her skjer alt får hånd fra begynnelse til slutt. Her er sola og månen kommet ut av formene sine og legges til tørking før de brennes og dekoreres.

Venter ...

Borte på hovedveien Panamericana som passerer ikke langt fra huset vårt, ser en ofte folk som står og vifter med handa til forbipasserende biler. Dette skjer for så vidt over hele byen. Hvis det er damer som vifter, er de ikke ute i det ærendet en kunne tro de var ute i.

De vifter nemlig på drosjene som passerer. Når sjåføren stopper, sier en hvor en skal, og hvis det passer med ruten som er lagt opp for de andre passasjerene, kan en hoppe inn. Turen koster vanligvis 8 cordobas på dagtid, dvs. litt under 2 kroner. Det kan virke litt rart at en deler taxi slik, i Norge vil en jo helst ikke ha andre inn i bilen (med unntak av flytaxi). I Nicaragua er det en måte å gjøre turene billigere på. Dersom en vil være eksklusiv og kjøre alene, måe en betale for de ledige setene. Dermed blir en tur fem ganger så dyr - det vil si at den koster i underkant av 10 kroner!

Norske priser - i Norge

Da jeg var i Norge var jeg innom en butikk der de solgte pitaya. Bitte små frukter til en kjempehøy pris - 99 kroner pr. kilo. Det er jo forståelig at den er så dyr. For det første er omsetningen er trolig svært begrenset. Frukten er sendt til Norge og distribuert videre der, og slikt drar prisene i været med det lønnsnivået vi har. I tillegg kommer avanse og moms.

Jeg var jo glad for å finne pitaya på butikken sett i lys av diskusjonen om hva de store matkjedene oppfører seg med hensyn til utvalg. Frukt er billig her, men det er noen varer som er svært dyre til tross for at råvarene vokser her og falbys til en rimelig pris på gata. Tomater og kokosnøtter er billige, men hermetiske tomater og bokser med kokosmelk er dyre. De koster i reell pris tre ganger så mye som i Norge, og lønnsnivået tatt i betraktning er de derfor enormt dyre. En liten boks kokosmelk koster for eksempel like mye som to trettiliters beholdere med vann, slike som man finner snudd oppned på vanndispensere i Norge. 

Ny mural i nabolaget

En sigarfabrikk i utkanten har byen har finansiert dekorasjonen av en murvegg ikke langt fra huset vårt. Slik har Estelí fått enda et fint murmaleri og slik bekrefter byen si identitet som murmalingsbyen. Det er interessant å se nå en gruppe kunstnere går i gang med et slikt arbeid. De inspiserer stedet først, drar et sted og lager skisser, kommer tilbake or å diskutere mer, og begynner å markere på veggen hvor de ulike elementene skal plasseres, og etter en ukes til er alt ferdig.
Maleriene får stå i fred for hærverk. Det er ikke ofte en ser at noen har brukt spraymaling for å "pynte" på maleriene. 

Sunn kost

 Besøket i Norge har ført med seg en ikke uvesentlig vektøkning. Dermed er det bare å endre matvanene og trene litt mer slik at alt overskuddet er forsvunnet til vi skal returnere i juni. Det blir vel neppe mulig å få med mer bagasje over Atlanteren av den grunn.

Markedet bugner av frukt, og det er lurt å ha med fotoapparatet når en skal handle.

Spanskkurs

Skal man bo her borte, er det nødvendig å kunne spansk. Vi har gått på kurs siden vi kom, og holder fremdeles ut. Vi har ulike lærere underveis for å møte forskjellige stemmer, og på bildet sitter Sonja sammen med Omara som hun fremdeles studerer med - flere dager i uka, 2-3 timer hver gang.
Etter halvannet år er det fremdeles mye å ta tak i, men det holder på med nå, er mer avansert enn da vi kom. På den annen side er det jo slik at dess mer enn får ovrsikt over, desto tydeligere blir det at det er enda mer en ikke vet. Nå leser vi tekster og arbeider med språklige uttrykksmåter knyttet til det vanligste verbene i spansk. Det meste av det jeg ikke kan, har jeg skrevet i en notisbok. Og siden det bare er stikkord er den ganske liten -men full av notater.

Håndbeskytter

Trafikken i Managua går fort. Der er det motorveier med flere felter og biler kommer fra alle steder på samme tid. Til tross for det kaotiske trafikkbildet har jeg til gode å se at noen har støtt borti hverandre. Avisene forteller imidlertid andre historier. Det omkommer folk på veiene hver dag.
Denne motorsyklisten føk uredd forbi taxien jeg satt i. Vi holdt ca 100 km/t og jeg satt så trygt jeg kunne i sikkerhetsbeltet i baksetet.  Han holdt langt større fart, hvilket måtte berty at han hadde dårlig tid. Så dårlig tid at han hadde tredd hjelmen på handa istedenfor å ha den på hodet. Hvis han velter, er det kanskje best at det skjer mot venstre. Der er handa beskyttet - iallfall mot skrubbsår.