Fluefanger

"Som flua på fluepapiret," heter det, og bildet viser hva det er snakk om. Da jeg var barn og besøkte bestefar ute på landet om sommeren, kunne jeg se at det hang lange, brune spiraler med klissete papir både i fjøsen og inne i huset. Han kjøpte en gul sylinder og ut av den trakk han papiret som formet seg spiralaktig når det ble hengt på en bjelke eller i taket. Det gikk ikke lang til før flygende insekter ble lokket til papiret av den litt søtlig lukta det avgav. Og det var det siste de gjorde. De brune 6-7 cm brede og halvmeter lange strimlene så ikke særlig appetittelig ut, særlig ikke når en satt ved matbordet og kunne gløtte opp på dem med munnen full av brødskive med syltetøy på.

Da vi fikk besøk en type insekter som vi ikke ønsket å ha her, gjaldt det å finne måter å holde dem borte på. Vinduer og dører bør være lukket, en kan kle seg i lange bukser og skjorter med lange ermer,  innsmøring med myggmiddel hjelper, og kanskje fyre på en myggspiral hvs en sitter ute. Om natta ligger en under myggnettingen som er spent over senga. En annen løsning er selvsagt fluepapiret som jeg kom over på butikken. Her er det en en tynn plastfilm på 20x5 cm som limes opp på veggen eller hvor det skal være. Vi har satt opp fire stykker ved på et av vinduene som står litt åpne om natta. Og sannelig har de ikke fungert. Appetittelige er det ikke, så selv om insekter inneholder proteiner, er ikke dette noe å koke suppe på.