Spanskkurs

Jeg fikk en følelse av at spansken hadde stagnert. Det går greit å lese aviser, prate på butikker etc, men "snakke jai fremdles me mie rar feil" (inntrykket mitt av meg selv er at jeg må høres slik ut). Dermed er det bare å sette seg på skolebenken. Tre ganger i uka, to timer hver gang møter jeg Sandra. Jeg er eneste student og får full oppmerksomhet. Undervisningen er tradisjonell, men lærerik.  Noen ganger snakker vi oss helt på viddene. For meg er det interessant å observere hvor lenge jeg henger med, f.eks. i utrgreiinger om regionalismer i latinamerikansk spansk der et og samme ord betyr vaskekost i Nicaragua og kjønnorgan i Costa Rica: "Unnskyld, kan jeg låne kosten din i fem minutter?"

Skrivingen går veldig bra, det eneste jeg glemmer fra tid til annen er aksenter, og dem er det en del av. På den annen side er regelverket relativt gjennomsiktig så d skal komme på plass. Nå handler det om subjunktiv, eller hypotetisk konjunktiv, som salig tysklærer Hallvard Johansen prediket om på realskolen 1965-1967. Slike former finnes ikke i dagens norsk, det eneste jeg kommer på er overlevninger av typen Leve kongen" og fadervårets "Helliget vorde ditt navn"som begge har konjunktiv brukt i ønsker/oppfordringer. Her ser en tydelig at det  brukes en gitt verbform for å uttrykke en oppfordring.

Systemet på spansk er genialt enkelt selv om det er rikelig med unntak. Det er likevel komplisert for en som har norsk som morsmål. Det er lett å pugge former som "tenga, tengas, tenga, tengamos, tengáis, tengan" (som er presensformer), men problemet er å vite når en skal bruke dem.

Prisen: Det koster 35 kroner timen (60 min) å ha privatlærer.