Lesestoff

Vi har med oss bra med lesestoff, og det er god til lesing om kveldene. Jeg er nettopp ferdig med Ringdals biografi over professor Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne, kanskje den mest internasjonalt kjente norske språkviteren. Boka, som er på 800 sider, har mye langhalm om reiser i Persia, India og Afghanistan (faktisk dukker mange av dagens aktuelle steder opp). Det er to ting som har vært interessant å lese.

1. Jeg er dårlig oppdatert på norsk språkvitenskaps faghistorie (finnes det noen samlet framstilling?). Her får en en liten presentasjon av ledende språkvitere innenfor ulike underdispliner, og innsikt i faglig utviklng og strider av ulikt slag.

2. Det lyser nærmest adel av etternavnet, og skildringen av Morgenstiernes oppvekst gir et interessant innblikk i livet i de ledende klassene i Oslo.  Morgenstierne og hans familie opplevde vel en kan kalle deklassering, noe som også kan leses som sosialdemokratiets triumf. I den første delen av boka dukker folk med samme etternavn (særdeles ofte inneholdende bokstavene  c, q, z, w, x og med dansk og tysk eler annet opphav) i de viktigste samfunnsmessige posisjonene. I slutten av boka (Morgenstierne døde i 1978), er disse mekanismene stort sett avviklet. Navnene med de sjeldne bokstavene, erstattes nå av navn på -sen og annet. Folk rekrutteres nå til ledende posisjoner fra alle samfunnslag.

Wikipedia-artikkel om Morgenstierne
Aschehougs forlags egen omtale
Klaus Johan Myrvolls omtale av boka i Dag og tid

En kontrast til livet i Morgenstierne-familien kan en finne i biografien over Elias Blix. Han vokste opp i  Gildeskål i Nordland under særdeles magre kår. Her var virkeligheten en helt annen!