torsdag 31. mars 2011

Ni (?) liv er over

Noen lever evig, andre har sin tilmålte tid her på jorda. Kattene er kanskje i en mellomstilling siden de er utstyrt med ni liv ifølge myten. Hvor denne ideen kommer fra, er uklart. Noen hevder at det den har sitt opphav i kattens evne til å komme seg unna i livstruende situasjoner. Andre sier at det har å gjøre med kattens evne til alltid å lande på føttene når den faller.
Antallet liv kan ha opphav i det hellige tallet tre, og siden tre ganger tre gir ni, har noen festet lit til denne forklaringen. Når viser det seg imidlertid å være usikkert hvor mange liv en katt virkelig har. I spansktalende land er de sagt å ha sju, mens de ifølge tyrkiske og arabiske tradisjoner "bare" har seks.

Ett, seks, sju eller ni liv - katten på bildet var iallfall ferdig med sitt siste der den lå slengt inne på kirkegården i Copán.

Graven venter

Noen liker å være ute i god tid, men det synes som møtte meg på kirkegården i Copán tar nesten kaka. Her er det bygd opp et familiegravsted i tre etasjer. Bildet er tatt fra baksida, på den andre sida var det fine dører, men ingen plaketter, så jeg lurte litt på hvem det var som var gravlagt der. Det viste seg, som bildet også viser,  å være ingen. Som en lett kan se, er alle kamrene tomme.

Det er altså ni stykker i Copán som ikke trenger å bekymre seg over hva som kommer til å skje den dagen de faller fra. Jeg får bare håpe at de får bakveggen på plass innen den første flytter inn.

Gustav Strømsvik

Formålet med reisene til Copán var å gjøre opptak til et TV-program om eventyreren og arkeologen Gustav Strømsvik fra Tjongsfjorden. Jeg har fortalt om dette andre steder, så jeg skal la historien ligger her.

Det er jo naturlig å spørre etter dokumentasjon på at Strømsvik er så store som jeg sier han er. En indikasjon på dette står i parken i Copán hvor det er reist en søyle med navn på alle som har bidratt til rekonstruksjon av ruinene og utvikling av byen. Der står Gustav Strømsviks navn.

onsdag 30. mars 2011

Mayaene i Copan

For vel 1000 år siden var Copán er sentral by for mayaindianerne. Ruinene utenfor landsbyen viser det tydelig. Deler av ruinene er rekonstruert, og i dag er det mange som regner Copán som den vakreste av mayabyene. Det som særlig særpreger stedet er statuene av gamle konger, såkalte stelaer, ei gedigen trapp med den største samlingen av mayaskrifttegn, og en intim bane som mayaene brukte til et rituelt ballspill. Rundt det sentrale området er det store området med ikke utgravde ruiner. Det er gjort mange viktige funn her. Noe står fremdeles ute i ruinene, andre ting er flyttet inn i det nye museet som er bygd.

Copán, Honduras

Jeg var i Mexico og Honduras i januar sammen med Paulo og Christer fra Flimmerfilm for å gjøre opptak til en TV-serie som kommer på NRK til neste år. Noen av opptakene viste seg å ha alvorlige tekniske mangler (ingen lyd), så i forrige uke var jeg tilbake i Copán, Honduras for å gjøre nye opptak. Vi hadde to og en halv dag til rådighet og ble ferdige med det som skulle gjøres.

Copán er en liten by med noen tusen innbyggere ikke langt fra grensen mot Guatemala. Her er det kuppelstein i gatene, menn med hest og cowboyklær, og damer som går rundt med salgsvarene på hodet. Noen småjenter solgte små dukker til inntekt for et maya-kooperativ utenfor byen. Tempoet i byen er rolig, ikke rart siden det raskt blir varmt når sola kommer opp på himmelen.

Om kvelden er Copán en liten lysende flekk i et hav av mørke.


tirsdag 29. mars 2011

Vellyd

Nicaragua er fylt av lyd. Lydpotteløse motorsykler, svære trailere som ruser motorene, bilalarmer, hunder, folk som roper, svære anlegg som står på fortauene for å få kunder inn i butikken. Radioer slamrer og går overalt hele tida. Decibelmålere selges ikke, men hadde man fått kjøpt en ville en ha sett at støynivået her er himmelhøyt over hva en finner i Norge. Men av og til er det noe pent som sniker seg inn i øret og blir der, som denne sangen - "Estoy enamorado" - "Jeg er forelsket". Se de gode smilene og hør den nydelige melodien. Hun er mexicaner og heter Thalía, han er fra Puerto Rico og heter Pedro Capó.




Det ser ikke ut til at det går an å spille den direkte ved å klikke på bildet, så klikk heller på lenka nedenfor.

http://www.youtube.com/watch?v=Fp6I9YPosiA

Og for de romantiske er teksten her


Quiero beber los besos de tu boca
Como si fueran gotas de ricio
Y ahí en el aire dibujar tu nombre
Junto con el mío

Quiero un acorde dulce de guitarra
Hacia locuras en tus sentimientos
En el sutil abrazo de la noche
Sepas lo que siento

Que estoy enamorada
Y tu amor me hace grande
Que estoy enamorada
Y que bien, que bien me hace amarte

Dentro de ti quedarme en cautiverio
Para sumarme el aire que respiras
Y en cada espacio unir mis ilusiones
Junto con tu vida

Que si naufragio me quede en tu orilla
Que de recuerdos solo me alimente
Y que despierte del sueño profundo
Solo para verte

Que estoy enamorada
Y tu amor me hace grande
Que estoy enamorada
Y que bien, que bien me hace amarte

Voy a encender el fuego, de tu piel callada
Mojare tus labios de agua apasionada
Para que tejamos sueños de la nada

Que estoy enamorada
Y tu amor me hace grande
Que estoy enamorada
Y que bien, que bien me hace amarte

Que estoy enamorada
Y tu amor me hace grande
Que estoy enamorada
Y que bien, que bien me hace amarte

Estoy Enamorado Lyrics fra http://www.lyricsmania.com/
Grepene ligger her.

Bensinpris

Bensinprisene stiger i Nicaragua som ellers i verden, og det er mange som sukker over det. Prisen nærmer seg 30 cordobas, dvs. kr. 7,50, og med ei minimum månedslønn på 80 dollar får en derfor ca 60 liter bensin. En hotellansatt i Norge er lavtlønnet iflg. SSB,  med en månedslønn på gjennomsnittlig 27000. Trekker en fra 25 prosent skatt og justerer litt for å få pene tall, er gjennomsnittlig utbetalt lønn 20000. Skulle dette tilsvare 60 liter bensin, hadde prisen vært 333 kroner literen. De med høyere lønn enn dette kan fortsette regnestykket på egen hånd, snittprisen blir selvfølgelig høyere.

I dag går 1 liter 95 oktan blyfri på Sandmoen utenfor Trondheim for kr. 14,00.

Jeg sier ikke så mye mer, men er svært glad for at det er taxisjåfører her som er villige til å kjøre for en gjennomsnittlig passasjerpris på 2 kroner på dagtid.

Strandrestaurant

Suyapa er er flott sted å trekke seg tilbake til når det blir for varmt inne i León. I går satt jeg inneklemt i et hjørne i hotellbaren (kun en kontakt for strøm), og det ble varmere og varmere. Da Sonja kom fra jobb, ringte vi hit, pakket sakene og tak taxi de 20 kilometrene for 50 kroner, lempet sakene inn på rommet og sprang til havs. Det var herlig. Innei byen ligger temperaturen på 40 grader nå, så Stillehavet med sine 25 grader er friskt og deilig. Så gikk sola ned mens vi satt på en stein med vinden i håret, og deretter helstekt rød snapper og chilensk hvitvin til middag. Ahhhh....


mandag 28. mars 2011

Valget nærmer seg

Sonja og jeg var ute og spiste middag sammen med Joakim da en rekke drosjer tok oppstilling i tverrgata utenfor. Snart vaiet sandinistflaggene og musikken ble satt på. Drosjene kom fra et nystartet kooperativ som søkte godkjenning i byen. Kooperativt var oppkalt etter en tidligere og populær ordfører, og for å gjøre inntrykk på myndighetene i byen, som er sandiniststyrt, var slagordet for demonstrasjonen "Ingen innblanding". De vil at valget i november skal foregå uten valgobservatører utenfra. Selv i Norge er det obervatører under valgene vi har, så hvorfor de ikke vil ha noen her, kan man jo bare gjette på. Et av argumentene har vært at det var valgobservatørene som forårsaket skifte av president i 1990 da de neoliberale (høyresiden) kom til makten. Ortega er kandidat, men en ulovlig kandidat ifølge de liberale, siden grunnloven forbyr en president å sitte mer enn to perioder. "Hvis jeg må velge mellom grunnloven eller Ortega," sa en venn av meg, "så velger jeg Ortega. Grunnloven får heller vike. Det blir ulevelig her hvis de neoliberale kommer til makten. Da blir det slutt på gratsi sykehus, skole, tiltakt overfor fattige og mye mer. Saken er helt klar: Ortega!"

León er en sandinistby, men en slik mobilisering finner sted overalt. Nedenfor er et bilde fra Jinotega.






tirsdag 22. mars 2011

Underviser

Så var jeg i gang med bijobben i León. 21 studenter skal lære med om flerkulturell pedagogikk, og i dette har jeg ansvar for undervisning om språk i tre dager, fire timer daglig fra kl. 0730.  Sonja har allerede vært her, og skal ned hit i neste uke. Det er mye som skal sies, og tida er litt knapp, men jeg håper at stoffet er vinklet på en måte som er interessant. I morgen skal vi se på hvordan norsk språk er strukturert og gjøre sammenligninger med andre språk. I dag var temaet "tilrettelegging for tospråklighet", og da var det naturlig å se anbefalingene i Østbergutvalgets innstilling.

Buss

På søndag tok jeg buss til León. Daglig går det en 1510, og det generelle rådet  er å være ute i god tid, dvs. en time før for å få sitteplass. Dette rådet gjelder for hverdager. På søndager er det langt flere reisende, og da jeg kom 10 minutter før avgang, vardet fullstendig kaos.Til slutt fikk jeg plassert bagasjen på taket og trengt meg innafor døra, og der blejeg tående som ei sild i ei tønne i tre timer. Det var varm og tett, men tida gikk ganske fort siden jeg hadde med meg en haug med gamle aviser som skulle leses. I Estelí gikk alt fort. Snart var bagasjen nede fra taket og jeg kunne ta taxi til Los Balcones. Jeg skal gjøre denne turen igjen fredag neste uke, men da skal jeg være tidligere ute!

fredag 18. mars 2011

"Og så sa han at …"

Det er viktig å opprettholde vennskap, og når man en gang er på vei til eller fra på hesteryggen er det enkelt å stoppe for å slå av en prat. Ikke trenger en bekymre seg om parkeringsplass heller. Hesten trenger ikke stor plass, og den står der tålmodig på sitt tradisjonelle hestske vis og venter på at eieren skal nappe i tømmene slik at turen kan gå videre. Det er nok bedre å bli kvitt lasten på ryggen og så finne seg en behagelig plass i skyggen. Rytteren på sin side får med seg de siste ryktene hjem.  

torsdag 17. mars 2011

Næringsliv i nabolaget 8.

Et par kvartaler unna, men likevel ikke lengre enn at vi kaller det nabolaget, har det dukket opp en nytt spisested. Fra den ene dagen til den andre ble førsteetasjen i et stort hus åpnet ut mot gata, og plutselig hadde vi en ny bar og en ny restaurant vi kunne besøke. Og den er blitt populær - det er ikke bare vi som koser oss med god mat og drikke der borte. Gjester på nærliggende hotell trekker også dit. Vi er nå blitt oppgradert til stamgjester, hvilket betyr at vi møtes med fast håndtrykk når vi kommer, og vennlige rop når vi går forbi.  

Forsvar av landet


Jeg har tidligere nevnt at vi bor trygt. Politiet er rett over borti gata, og litt lenger bort har den nicaraguanske hæren en forlegning. Soldatene er av og til å se ved veisperringer og kontroller, men de er ikke noen dominerende del av bybildet. Da jeg stoppet opp for å ta bilder, ble jeg møtt med men nektene pekefinger, forståelig nok, men etter  at jeg hadde forklart ærendet mitt, gikk det greit.
Hæren feirer 31 årsjubileum, referansen for antall år er revolusjonen.






onsdag 16. mars 2011

Næringsliv i nabolaget 7.

Da vi kom hit, var det et motorsykkelverksted som terroriserte oss fra morgen til kveld. Alle sykler som ble reparert ble testet i gata  - uten lydpotte. De kjørte fram og tilbake flere ganger, og justerte litt her og litt der tilde ble fornøyd. I fjor skjedde det imidlertid et framskritt. På hjørmet ovenfor huset der det var ei ubebygd tomt, ble det bygd et nytt verksted, og trolig har de skiftet både bransje og kundekrets, for det er langt mindre bråk nå. Nå monteres det nye motorsykler og det fikses på biler, og i nabolaget er det blitt nye roligere.

Sandino-museet

I San Rafael er det et museum viet Augusto César Sandino, dvs at det står et stort hus der, men det er nesten tomt. En finner noen bilder, noen geværer, en del bøker, men ellers lite. Golvet er i ferd med å ramle sammen. Det sies at fru Ortega var der en gang under mannens første presidentperiode for å hente klær om memorabilia fra frigjøringshelten. Alt skulle plasseres i et nytt museum, men ingen har sett noe til det. En av de som fulgte oss på turen fortalte dette da vi gikk ute på gata. En kar som stod i skyggen under et takskjegg, hørte hva hun sa og ropte etter oss: "Det er sant, hun stjal alt!" Det mest imponerende på museet var et svært portrett av Sandino i skarpe fine farger. Dette gir et godt bilde av mannen, som på noen av fotografiene fikk vise at han var opptatt a klær og utseende.


Cowboyfilosofi

Nicaragua er et cowboyland. Her går mannfolka hjulbeint rundt i lærstøvler ikledd dongeribukser og høy hatt, og hesten er ikke langt unna. Jeg smiler av og til for meg selv når jeg ser på disse karene med mine fordumsfulle norske øyne. Men det er jo ikke mer enn 50 år siden jeg satt med hakeslepp på kinoen og så Roy Rogers og Trigger.

Så var det filosofien. Jeg fant dette skiltet i San Rafael og det oppsummerer på en grei måte en tankegang som jeg, uten å regne meg som cowboy, kjenner meg godt igjen i:

"Hver mann bør tro på noe, og jeg tror … at jeg skal be om en øl til".

Odorico D'Andrea


I siste halvdel av 1990-tallet var italieneren Odorico D'Andrea prest i San Rafael, ca. 40 km herfra. Presten døde i 1990 og ble gravlagt i byen med 10000 sørgende til stede. Ti år senere ble graven åpnet, og etter sigende, og til alles store forbauselse, bar ikke liket noe preg av at tiden hadde gått. Presten ble lagt i en sarkofag som nå står framme i kirken, og i 2006 ble han erklært hellig.

Da vi var på besøk i kirken, fikk vi historien om presten og kunne se bilder av ham tatt ti år etter dødsfallet. (Klikk på bildet til høyre og se nederst til venstre). Vi fant det litt respektløst at det stod vannflasker på sarkofagen, men forklaringen på det var at vannet skulle ta opp i seg kraft og slik kunne virke helende. Sonja fikk vann helt over handa hun har vondt i. Jeg fikk ei våt hand strøket over hodet med ønske om at håret skulle komme tilbake. Sonja måtte likevel til legen en tur et par dager etterpå, og jeg er like snau.

mandag 14. mars 2011

“Nu siste reis meg forestår”

Det var neppe Wergeland grisene tenkte på da de en morgen ruslet rolig gjennom gata vår i Estelí på vei mot slakteriet. En mann gikk rolig bak og passet på der de gikk fram og tilbake over gata for å se etter mat, og noe fant de.  Dermed var det å stoppe og få i seg herlighetene om det nå var råtten frukt, bananskall eller annet som griser foretrekker. La oss håpe at skjebnen de møtte på slakteriet, var like human som det livet de hadde levd før de kom så langt.

Når vi er ute på landet, ser vi griser rusle rundt omkring husene, de slapper av på veien eller velter seg nedi en bekk for å avkjøle seg. Nede på stranda står de og venter på floa når den kommer inn slik at det går an få seg et bad før kvelden kommer. Deretter går de hjem for å sove. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir godt kjøtt av dette.

Tur på lasteplanet

Vi hadde vel egentlig bestemt for aldri å sitte på lasteplanet på en bil her, men noen ganger må prinsippene vike. Vi var på tur til Jinotega og Matagalpa og ettersom bilen hadde fem seter og vi var seks passasjererer og en ekstra kom til underveis, måtte noe sitte der bak. Vi kunne kanskje ha argumentert med at de eldste fortjener noen privilegier, men da vi så at de andre ble stive og støle, ble det også vår tur. Og for en hyggelig tur! Vi var relativt høyt oppe fjellene, temperaturen var fortreffelig om ettermiddagen og utsikten nydelig, så dette var en sann glede. Når sjåføren Victor hadde fått beskjed om å være ekstra påpasselig, følte vi oss ganske trygge.

søndag 13. mars 2011

Djevelen i San Rafael

VI var på lang og flott biltur på torsdag. Andre stopp var i San Rafael, nordøst for Estelí.  Byen ble grunnlagt i 1660. Den gamle katedralen er blitt restaurert og framstår som et smykkeskrin. Den er også oppført på en liste over nasjonale kunstskatter. Men det er ikke det den er mest for. Under restaureringsarbeidet, som ble påbegynt i 1955, ble kirken dekorert innvendig med en lang rekke murmalerier. Et av dem er særlig berømt. Maleriet av Jesus som blir fristet i ørkenen er kjent fordi djevelen på dette bildet er særdeles lik president Ortega. Maleriet ble laget rundt 1967, så likheten er tilfeldig.

Det har allerede oppstått myter rundt dette. Vi fikk høre at maleriet egentlig var fra 1600-tallet og at det ikke ble kjent før under en restaurering på 1990-tallet. Når innbyggerne i den lille byen, ca 5000 i tallet, fikk se at djevelens ansikt i form av Ortegas kontrafei var avduket for nærmere 400 år siden, skjønte de at de var advart og at deres stemme under valget ikke kunne tilfalle sandinistene, så her opp tapte Ortega mange velgere.





Dagen slutter

Sola har seilt over himmelen og går raskt ned mot havet og horisonten. Mørket står på lur, og plutselig (og med litt hjelp av kameraet) kommer andre farger til synes. Solnedgangene er like fascinerende hver gang. De varme fargene, sola som faller i havet og blir borte, mørket som siger på. Og at en får være der sammen med kjæresten.



Dagen begynner

Når sola så vidt har karret seg over tretoppene i øst og skyggene fremdeles er lange, føles det som om en er ganske nær paradis. Det er bare lyder fra naturen som høres, en og annen fugl klarer å overdøve bølgene som slår mot stranda. Dagen har bare så vidt begynt. De ivrigste på denne tida av døgnet er de små strandkrabbene som forsøker å komme seg tilbake til hullet sitt når en kommer forbi. 

Antonios jacuzzi


Der båten snudde på tur i parken, la vi til og gikk 100 meter gjennom skogen og ut til havet. Der slo stillehavsbølgene så kraftig inn at det ikke var tilrådelig å bade. Antonio hadde imidlertid funnet et hull som var blitt gravd ut i berget, og der gikk det an å sitte la sjøen kjøle seg ned. En og annen bølge vasket også over jacuzzien. En av disse tok brillene mine, men heldigvis ble de skyllet ned i hullet - så jeg har dem fremdeles. 

Student i livets skole

Antonio var vår guide da vi var på tur. Han er født ved elva og har bodde der hele sitt liv, og alt han kunne, sa han, hadde han lært her - i lvets skole. Da vi gled oppover elva så han øyeblikkelig detaljer som det tok lang tid før vi fikk øye på. Fugler, krypdyr eller planter. Ved hjelp av et lite speil sendte han en smal lysstråle inn mellom greinene og da kunne vi se den lille kingfisheren som satt og speidet ned i vannet, eller undulatene som kikket fram gjennom bladverket. Han kjente også godt til de underjordiske dvergene som bodde der, og dette var saker en ikke skulle le av. Alle i landsbyen hadde sett dem, han inkludert. Antonio er en ekspert på alt som rører seg i naturparken, og han har i mange år arbeidet for å ta vare på området, helt fra starten av. Han er virkelig en ekspert direkte fra livets skole.

Mangroveskog

Skogen i nasjonalparken er tett som en mur. Langs vannet er det tre typer mangrove, hver i sitt vekstområde, og de danner en nesten ugjennomtrengelig mur av vekster som er perfekt for dyrene som holder til der, og i selve elva er perfekt for reke- og hummeryngel. Vekstene gir perfekt kamuflasje, en skal ha skarpt blikk for å se den lille krokodillen som ligger midt i bildet til høyre. Den fantastiske er at guiden vår så den på ti meters avstand da vi tøffet innover. Bildet er tre meter fra krokodillen, og med zoom. Den ligger rett under den vannrette stokken midt i bildet og med hodet mot venstre.

Fuglelivet er rkt. De fleste stikker seg unna inne i mangrovene, men noen har en farge som gjør dem lettere synlig der de sitter og venter på småfisk, krabber og andre spiselige godsaker.

Båter

Da vi var på tur i nasjonalparken ved León møtte vi lokale fiskere og bønder som var inne i området for å hente ved eller jobbe. Veden ble hentet fra skogsområder der tærne ble veltet overende under den siste store orkanen for et par år siden. Nå er den tørr og fungerer godt som brensel.

(Et lite PS: I avisa nylig stod det at folk på landet, der kvinnene bruker ved til matlaging, oftere får lungeskader enn de som røyker. De pådrar seg lungekreft og kols, og det ser ikke ut til å være noen vei ut av dette. Gratis ved er billigere enn strøm og gass.)

Båtene vi så var laget av uthulte trestammer, altså et stykke tre som var tilhogd og uthulet slik at det var stort nok for 2-3 mann og litt last. Motoren satt bakerst med ei paddelåre i handa. Jeg tror at man utvikler god balanse i slike båter, de virket veldig ustabile p meg, men så er jo jeg en landskrabbe.

fredag 11. mars 2011

Tsunamivarsel igjen...


I fjor, i slutten av februar gikk det tsunamivarsel mens vi var på hotellet ute på stranda. Alle gjestene ble evakuert inn til León 20 km unna. Den gangen var det jordskjelv i Chile. I dag kom et nytt varsel om et mye større skjelv i Japan. Etter det illustrasjonen til høyre viser (hentet fra nrk.no), vil bølgen treffe Nicaragua i fem-tida i ettermiddag lokal tid, 17 timer etter skjelvet. Vi sitter trygt her oppe i fjellene (hvor vi enda ikke har erfart jordskjelv). Jeg regner med at det går rolig for seg på vestkysten også. I fjor skjedde det heldigvis ingenting.

Nedenfor har jeg lagt inn noe stoff om varslet, det er mer for kuriositetens skyld.

000
WEPA40 PHEB 111854
TSUPAC
TSUNAMI BULLETIN NUMBER 015
PACIFIC TSUNAMI WARNING CENTER/NOAA/NWS
ISSUED AT 1854Z 11 MAR 2011
THIS BULLETIN APPLIES TO AREAS WITHIN AND BORDERING THE PACIFIC
OCEAN AND ADJACENT SEAS...EXCEPT ALASKA...BRITISH COLUMBIA...
WASHINGTON...OREGON AND CALIFORNIA.
... A WIDESPREAD TSUNAMI WARNING IS IN EFFECT ...
A TSUNAMI WARNING IS IN EFFECT FOR
 JAPAN / RUSSIA / INDONESIA / PAPUA NEW GUINEA /
 VANUATU / NIUE / TONGA / MEXICO /
 FR. POLYNESIA / PITCAIRN /GUATEMALA / EL SALVADOR /
 COSTA RICA / NICARAGUA / ANTARCTICA /
 PANAMA / HONDURAS / CHILE / ECUADOR / COLOMBIA / PERU
THIS BULLETIN IS ISSUED AS ADVICE TO GOVERNMENT AGENCIES.  ONLY
NATIONAL AND LOCAL GOVERNMENT AGENCIES HAVE THE AUTHORITY TO MAKE
DECISIONS REGARDING THE OFFICIAL STATE OF ALERT IN THEIR AREA AND
ANY ACTIONS TO BE TAKEN IN RESPONSE.
AN EARTHQUAKE HAS OCCURRED WITH THESE PRELIMINARY PARAMETERS
 ORIGIN TIME -  0546Z 11 MAR 2011
 COORDINATES -  38.3 NORTH  142.4 EAST
 DEPTH       -   24 KM
 LOCATION    -  NEAR EAST COAST OF HONSHU  JAPAN
 MAGNITUDE   -  8.9
LAT  - LATITUDE (N-NORTH, S-SOUTH)
 LON  - LONGITUDE (E-EAST, W-WEST)
 TIME - TIME OF THE MEASUREMENT (Z IS UTC IS GREENWICH TIME)
 AMPL - TSUNAMI AMPLITUDE MEASURED RELATIVE TO NORMAL SEA LEVEL.
        IT IS ...NOT... CREST-TO-TROUGH WAVE HEIGHT.
        VALUES ARE GIVEN IN BOTH METERS(M) AND FEET(FT).
 PER  - PERIOD OF TIME IN MINUTES(MIN) FROM ONE WAVE TO THE NEXT.
 NOTE - DART MEASUREMENTS ARE FROM THE DEEP OCEAN AND THEY
        ARE GENERALLY MUCH SMALLER THAN WOULD BE COASTAL
         MEASUREMENTS AT SIMILAR LOCATIONS.
EVALUATION
 SEA LEVEL READINGS CONFIRM THAT A TSUNAMI HAS BEEN GENERATED
 WHICH COULD CAUSE WIDESPREAD DAMAGE. AUTHORITIES SHOULD TAKE
 APPROPRIATE ACTION IN RESPONSE TO THIS THREAT. THIS CENTER WILL
 CONTINUE TO MONITOR SEA LEVEL DATA TO DETERMINE THE EXTENT AND
 SEVERITY OF THE THREAT.
 A TSUNAMI IS A SERIES OF WAVES AND THE FIRST WAVE MAY NOT BE THE
 LARGEST. TSUNAMI WAVE HEIGHTS CANNOT BE PREDICTED AND CAN VARY
 SIGNIFICANTLY ALONG A COAST DUE TO LOCAL EFFECTS. THE TIME FROM
 ONE TSUNAMI WAVE TO THE NEXT CAN BE FIVE MINUTES TO AN HOUR, AND
 THE THREAT CAN CONTINUE FOR MANY HOURS AS MULTIPLE WAVES ARRIVE.
 FOR ALL AREAS - WHEN NO MAJOR WAVES ARE OBSERVED FOR TWO HOURS
 AFTER THE ESTIMATED TIME OF ARRIVAL OR DAMAGING WAVES HAVE NOT
 OCCURRED FOR AT LEAST TWO HOURS THEN LOCAL AUTHORITIES CAN ASSUME
 THE THREAT IS PASSED. DANGER TO BOATS AND COASTAL STRUCTURES CAN
 CONTINUE FOR SEVERAL HOURS DUE TO RAPID CURRENTS. AS LOCAL
 CONDITIONS CAN CAUSE A WIDE VARIATION IN TSUNAMI WAVE ACTION THE
 ALL CLEAR DETERMINATION MUST BE MADE BY LOCAL AUTHORITIES.
BULLETINS WILL BE ISSUED HOURLY OR SOONER IF CONDITIONS WARRANT.
THE TSUNAMI WARNING WILL REMAIN IN EFFECT UNTIL FURTHER NOTICE.
THE JAPAN METEOROLOGICAL AGENCY MAY ALSO ISSUE TSUNAMI MESSAGES
FOR THIS EVENT TO COUNTRIES IN THE NORTHWEST PACIFIC AND SOUTH
CHINA SEA REGION.  IN CASE OF CONFLICTING INFORMATION... THE
MORE CONSERVATIVE INFORMATION SHOULD BE USED FOR SAFETY.
THE WEST COAST/ALASKA TSUNAMI WARNING CENTER WILL ISSUE PRODUCTS
FOR ALASKA...BRITISH COLUMBIA...WASHINGTON...OREGON...CALIFORNIA.

torsdag 10. mars 2011

Næringsliv i nabolaget 6.

Hva som skjer her, er jeg litt usikker på, til tross for at huset ligger på skrå over gata fra oss. Da vi kom var det en Montessori-barnehage her. Om morgenen kom foreldre og gikk inn gjennom den dekorerte døra sammen med barna sine, men det er slutt nå. Huset ble påbygd i fjor med en ekstra etasje og veranda mot gata, så vi regnet med at barnehagen utvidet, men slik ble det ikke. Det ser ut til at påbygget ikke er helt bra, under regntida i fjor ble det slått på dobbel plast på ytterveggen, og jeg vil gjette på at det var for å tette veggen.  Den lille platten foran nabohuset er ettertraktet. Her kan sigrafabrikkarbeiderne sitte i skygge og spise frokost. Senere er det ungdommene i gata som holder til der.
 Det er også et Movistar-skilt utenfor huset -  den grønne M'en midt i bildet. Det betyr at man sleger ringetid hos Movistar, det nest største telefonkompaniet her. Jeg har bare brukt dem en gang.

Næringsliv i nabolaget 5.

Det er masse små næringsvirksomheter i Estelí. Noen ligger sentralt og har bra omsetning, andre ligger litt mer utenfor allfarvei og tjener mindre, men overlever likevel. Denne kiosken ligger ut mot hovedveien, og det er sjelden jeg handler der. En gang stod jeg og ventet på tur, og da jeg kikket til siden så jeg plutselig nedi en geværpipe. Et tidels sekund trodde jeg at jeg ble utsatt for væpnet ran, men idet jeg skvatt til, så jeg at han som bar våpnet var i uniform. Det var en politimann, politistasjonen ligger nemlig rett over gata. Det er ikke umulig politiet er den største kundegruppa her. Det er iallfall mange av dem å se i kiosken. Plasseringen er iallfall strategisk særdeles klok, og med en slik kundegruppe i tillegg, er sjansen liten for å bli ranet.

onsdag 9. mars 2011

Morgenfrisk

Når vi bor på Suyapa er joggeturen før frokost fast takt. Ut på stranda litt før klokka 7, deretter et par kilometer lett jogg med Stillehavet plaskende mellom tærne før det strekkes ut og det er klart for retur til pannekaker, honning, frukt og svart kaffe!
Det eneste som høres er bølgene som ruller mot stranda. Det fineste synet er morgenpartuljen av pelikaner som ligger urørlig 20 cm over bølgetoppene, 10-15 fugler i følge.

Vaaaarmt!

Det er mye varmere i lavlandet enn i høyden. En dag kunne Sonja rapportere om 40 grader i León, i Estelí var det da 30.

Denne karen ser ut til å være kraftig påvirket av varmen. På den ene siden skal han holde vakt over hvem som kommer og hvem som går, på den annen side har han en drøm om å kunne legge seg ned i skyggen. Kompromisset ble å lene seg mot veggen slik at oversikten beholdes, og samtidig slappe av mest mulig i skyggen. Og det tror jeg han lyktes godt med. Han var så døsig at de vi gikk forbi, leet han knapt nok på et øye.

Kraftig drivstoff

Bensinprisene her ligger på rundt en dollar literen, og det er mye når en tar det generelle lønnsnivået i betraktning. Dette merkes også på bensinstasjonene. Det er sjelden at en ser køer av biler der. Så mange stasjoner er det heller ikke.

 Noen forsøker åpenbart å finne alternative energikilder for bilen sin. Jeg vet ikke hvilken avtale eieren av denne har med leverandøren, men det er iallfall potent drivstoff som fylles på. Det skulle være i stand til å  bringe vedkommende herfra og til himmelen - om farten blir for stor. 

Skilpaddeskjebne

I havet utenfor Nicaragua lever det skilpadder, og av og til er noen av dem uheldige og går i garn som er satt ut. Dette ender normalt med at de drukner. Fiskerne tar ut det kjøttet som er spiselig (hvem har ikke hørt om skilpaddesuppe) og kaster resten. Den første som so monn i det som var igjen av denne skilpadda var en hund som tydelig markerte seg i forhold til de andre som viste interesse, nemlig gribbene. Hunden fingnog skallet, ikke en trevl var igjen da han overlot det til gribbene. Deres magre måltid endte med at floa kom og tok med seg alt.