søndag 29. november 2009

På toppen av kloden

GeoTagged, [N63.43330, W10.45025]

Nå er sola snart så høyt den kan komme, likevel lurer den bare så vidt over horisonten slik at skyggene blir lange når William og jeg tar oss en formiddagstur. Han sitter i vogna og ser seg rundt, frisk og rød i kinnene.
Kaldt er det også, minus 1 grad, og med litt vind fra øst virker det kaldere. Dette blir nok eneste kontakten med frosten før jeg returnerer.

lørdag 28. november 2009

Innbrudd

Det har vært innbrudd i huset vi flyttet fra i Estelí. Sonja ringte og fortalte at naboene hadde oppdaget at noe var i ferd med å skje kl 11 på formiddagen. Jeg vet ikke hvordan de kom seg gjennom porten, men de kom seg inn i huset ved å bryte opp ytterdøra med brekkjern. Ingenting er stjålet. TVen og en radio lå i en nedrevet gardin, klar til å bli båret bort. Skap og skuffer var åpnet, men sykkelen min stod fremdeles der. Nå kjøper vi ekstra sikring på ytterdøra i det nye huset. Carmen har snakket om at det oftere er innbrudd før jul...

onsdag 18. november 2009

En liten pause i bloggingen

I morgen drar jeg til Norge, avreise ca 15 på ettermiddagen med ankomst ca 23 fredagskvelden. Selv med fradrag for 7 timers tidsforskjell blir det en ganske lang reise. Jeg gleder meg mest til å treffe William. Vi har fått så mange flotte videoer der han kjører bil, leker med ball, danser og synger, så nå skal det bli godt å se ham ordentlig. Og selvsagt skal det bli morsomt å treffe alle andre også. Tida kommer til å gå fort, jeg skal nordover lørdag og søndag, og fra mandag av er det mye å gjøre på Dragvoll, særlig med konferansen Mons 13 der jeg har ansvar på flere måter. Jeg drar tilbake til Nicaragua om morgenen den 2. desember og lander her samme kveld.

Dermed tar bloggen ferie til jeg er tilbake.  Det skal bli godt å rette opp ryggen litt etter 64 tekster på halvannen måned. Men det kommer mer! Kladdeboka er full av observasjoner.


tirsdag 17. november 2009

Skolen tar ferie


Nå starter skoleferien i Nicaragua. Hver dag har vi sett elever gå til og fra Liceo Catolico, en katolsk skole som ligger i neste kvartal. Skolen er referansepunktet til vår adresse, gate 2 nordøst, et halvt kvartal fra Liceo Catolico.

Elevene her, også de i ungdomsskolealder, bruker skoleuniform, et trekk som må være lurt i et land hvor ressursene er ulikt fordelt. På den måten slipper man presset om korrekte klær og merker, og de som ikke ville ha råd til slikt, får det mindre ubehagelig.


Klærne her er jo billige, og veldig mye er kopier av kjente merker og design, likevel er dette kotbart for familiene hvis inntektene bare er noen dollar per dag. Studentene hadde nettopp en markering mot et forslag på å innføre en studieavgift per semester på rundt 100 kroner. Utenfor huset vårt henger et reklameskilt der man tilbyr sommerskole noen uker for barn til en pris av 13 dollar. Hushjelpen vår sier at det har de ikke råd til. Sønnen hennes skal delvis være hjemme, delvis være hos onkler og tanter.

mandag 16. november 2009

Leche!

Hele dagen går det selgere i gata og byr fram varer til salgs. En kan høre høyre rop om frukt, grønnsaker, klær, tamales (maislefser), hengekøyer og mye annet. Den eneste som ikke sier noe, er iskremmannen, til gjengjeld har ha et utall av bjeller på vogna, så han høres godt.

Et fast innslag er en bonde som kommer for å selge melk. Med hest og vogn fraktes den noen kilometer inn til byen. Den er fersk, rett fra kua samme morgen, og dermed upasteurisert. Folk bruker den mest til matlaging, og det er ikke mange sekundene etter vi har hørt ropet "Leche!" - "Melk!" at de førte kundene er på plass. Naboen min er en av de kvikkeste.


Egentlig skulle jeg ha kjøpt en halvliter for å kjenne smaken. Det er sikkert 50 år siden jeg drakk nysila melk på landet hos bestefar og bestemor. I gangen stod det  sil, i den lå det et filter, og der ble melka tømt for den kunne drikkes. Hvis den stod kaldt over til neste dag, hadde det alltid lagt seg et fløtelag på toppen, og det var ekstra godt.

søndag 15. november 2009

Filmkveld

På lørdag gikk jeg rundt i Avenida Central, og var bl.a. innom et par steder hvor de solgte DVD'er - prisen var 5,50 pr. stk. Det meste var ukjente ting, men jeg plukket med meg et par for å se hva det var. Dermed ble det filmkveld etter at Sonja kom fra Guatemala i ettermiddag. Filmen heter  "The Painted Veil" og er fra 2006 etter en historie av W. Somerset Maugham, for de som husker ham. Handlingen er lagt til Kina i 1925 og et utbrudd av en koleraepidemi. En engelsk lege og kona kommer for å arbeide der.

Filmen er fylt av vakre landskapsbilder (Guilin?) som settes i kontrast mot kolerahelvetet. Vakker og ekkel på samme tid. Sakte tempo og med en underliggende konflikt som gjør dette til en film vi likte å se. Musikken til Eric Satie understreker stemningen. Og det var hyggelig å ha Sonja i armkroken en mørk kveld i Sentral-Amerika.

lørdag 14. november 2009

Legespalten

Sonja er i Guatemala, jeg sitter hjemme og filer på et innlegg jeg skal ha om to uker i Trondheim. Plutselig raslet sykkelen med kjeda klokka 2, og da skjønte jeg at det var tid for å få på seg sykkelutstyret. Idag la jeg turen vestover, opp mot et utsiktspunkt over byen. I den klare luft virket ikke avstanden så stor, men når veien går sikk-sakk og opp og ned , blir det fort ekstra kilometer.

Den var bra et stykke, men gikk så over i en slags utvasket grusvei, dvs at det var mye knust stein og det førte til ei voldsom risting og lite fart. Dårlig terrengsykkelteknikk gjorde at jeg mistet taket med bakhjulet nesten på toppen av ei bratt kneik, og uten styringsfart og gamle pedaler som ikke utløser skoene fort nok,  gikk det bang i bakken, men bare et lite skrubbsår på høyre kne.

Etter halvannen time kom jeg i tidsnød, som sjakkspillerne sier. Skulle jeg være hjemme før det ble mørkt, var det bare å snu - irriterende egentlig, djeg var bare et par, tre kilometer fra toppen. Da var jeg oppe på over 1100 meter. Det var tydelig kaldere enn nede i byen som er på vel 800.

Nedturen gikk flott, men det skreik stygt i bremsene et stykke, og alt sideflesket (dvs. det er blitt 3 kg mindre av det) fikk ristet seg godt. Nesten hjemme måtte jeg foreta en u-sving etter å ha kjørt litt feil. Huset jeg snudde ved var nettopp blitt vasket, for i rennesteinen lå en skumbelagt dam med masse skittent vann i, og forhjulet var knapt i vannet før det sklei unna i den sleipe dritten - og så bang i veibanen med venstre kne.

Dios mio, sa apotekeren på hjørnet da jeg kom inn døra. Hun hentet jod, kompresser og desinfeksjonsspray, deretter var det bare å komme seg hjem for å doktorere seg sjøl. Sykkelhanskene førte til at jeg berget nevene begge gangene. Kanskje burde knebeskyttere være obligatorisk oppe i bakkene?

Men opp på toppen skal jeg - snart!

fredag 13. november 2009

Åge!!!!!

imgres.jpgimgres.jpgFørste gang jeg var i Nicaragua tok jeg taxi fra Managua til Leon. Taxisjåførene elsker musikk  - høy musikk - og det kan være en påkjenning til tider hvis taxituren er lang. Denne turen startet imidlertid med en kjempeoverraskelse, det var Åge Aleksandersen de spilte  - på spansk, med en annen artist - og ganske stillferdig. Den som sang var selvsagt Katia Cardenal, som har bodd i Norge i flere år, og som har opptrådt sammen med Åge, senest på torget i Trondheim på 60-årsdagen hans.


Sangen jeg hørte var "Dale una luz" - det er den som på norsk heter "Akkurat no". Klikk på tittelen, så får du høre den, og følg gjerne med på teksten. Innholdet er omtrent som på norsk, en fortelling om hva som skjer rundt i landet "akkurat no". Etter fattig evne har jeg på noen minutter forsøkt å oversette innholdet til norsk. Resultatet er magert sett fra en poetisk synsvinkel, men det er interessant å se hvilke bilder en bruker her for å skildre livet en hverdag. For kontrastens del har jeg tatt med originalen av Åge Aleksandersen til slutt.


En un lugar llora el cielo de ternura 
En un lugar todo el verde esta de fiesta 
Y en altamar no muy lejos de Corn Island y el Bluff 
Un hombre niño pesca un saco en el mar




På et sted gråter himmelen av ømhet
På et sted hvor alt er grønt, er det fest
Og i havet ikke langt fra Corn Island og el Bluff
drar et barn en sekk opp av vannet


En un lugar quema el cielo las estrellas 
en un lugar que me vio jugar de niño 
tuve amistad un amigo que no jugará más 
pero, la calle, hoy se llama como él.




På et sted brenner himmelen stjernene
på et sted som så meg leke som barn
ble jeg venn med en som ikke leker mer,
men gaten er oppkalt etter ham


En un lugar llueve tanto que se apaga el sol 
y el lodazal besa siempre tus rodillas
un viejo esta aprendiendo sus primeras letras 
no tiene anteojos pero sabrá leer.




På et sted regner det voldsomt mens solen går ned
og der, hvor hengemyra alltid kysser dine knær,
lærer en gamling sine første bokstaver
han har ikke briller, men vil lære å lese


En un lugar donde el agua es a volcanes 
y el tiburón hizo nido en agua dulce 
el huracán pone un bosque en reverencia mortal

tiembla la tierra, tiembla el mar de este lugar.




På et sted hvor vannet kommer fra vulkaner
og hvor alligatoren legger egg i ferskvann
legger orkanen skogen flat
settes jord og hav i bevegelse fra dette stedet


Dale una luz a la gente que ha buscado
su 
libertad contra el cielo y contra humanos 
:/: dale una luz a este pueblo que ama tanto vivir
en Nicaragua :/:


Gi lys til folk som har søkt
sin frihet i motstand mot himmel og mennesker
Gi lys til dette folket som elsker så høyt å bo 
i Nicaragua.


-----
        D          A7           D         Hm
Akkurat no legg en båt i fra ei lita kai
        G          Em          E
Akkurat no står ei gammel dame opp
        Hm       A             Em        D
Akkurat no kokes kaffe før man reise på jobb
        A          G           D
Akkurat no skimtes sola bak en topp








Akkurat no e det regnvær over Trøndelag
Akkurat no e det klart og fint i sør
Akkurat no sår en bonde korn i fruktbar jord
Akkurat no e det i Longyearby'n det snør

Akkurat no e det no'n som slit med ensomhet
Akkurat no e venna go' å ha
Akkurat no e det to som finn si kjærlighet
Akkurat no e det no'n som skille lag

Akkurat no blir det født en liten guttunge
Akkurat no endt et liv så alt for fort
Akkurat no fell et slag som gir varige sår
Akkurat no stryk ei hund all smerte bort

Akkurat no e det blå is over hav og land
Akkurat no e det kveld i Nord og Sør
Akkurat no e det godt å bo i Norges land, å, akkurat no
Akkurat no e det godt å bo i Norges land, â
, akkurat no




Og for å gjøre det hele komplett for venner med spansk som morsmål, er originalen her translitterert til spansk. Det vil si at den norske teksten er skrevet etter spanske skriveregler slik at når en spansktalende leser/synger den, vil det nesten høres norsk ut (noen av de vanskelige vokalen er markert med fet skrift).





Acurat nu leg en bot ifra ey lita cay
Acurat nu stor ey gamel dame up
Acurat nu cuques kafe før man reyse po job
Acurat nu shimtes sula bak en top

Acurat nu e de regnvær over Trøndelag
Acurat nu e det clart o fint i sør
Acurat nu sor en bunde curn i frʉctbar yur
Acurat nu e de i Longyerbyn de snør

Acurat nu e de non som slit med ensomjet
Acurat nu e vena go o ja
Acurat nu e de tu som fin si chærlijet
Acurat nu e de non som shille lag

Acurat nu blir de føt en liten gʉtunge
Acurat nu ent et liv so alt for furt
Acurat nu fel et slag som yir varie spor
Acurat nu stryk ein hʉn al smerte burt

Acurat nu e de blo is over jav o lan
Acurat nu e de cuel i nur og sør
Acurat nu e de got o bu i Norges lan, o, acurat nu 
Acurat nu e de got o bu i Norges lan, o, acurat nu 

Musikk og dans

Det har ikke vært så mange kulturelle evenementer siden vi kom. Noen av arrangementene på universitetet har hatt innslag av sang og dans. Musikken her er en blanding av innfødt, spansk og afrikansk kultur, og det spanske innslaget fikk vi se noe av en kveld på universitetet. En rekke kvinnelige  studenter i tradisjonelle klesdrakter svevde over podiet til stor applaus.

Det er ellers påfallende hvor lite engelskspråklig musikk set er å høre. Vi var på konsert for ei uke siden, alt gikk ble sunget på spansk, og ingen av melodiene var etter det jeg kunne høre blitt oversatt fra engelsk. det samme ser vi i platebutikkene oppe i hovedgata som omtrent er kjemisk fri for europeisk og amerikansk musikk.

Her er vi virkelig på en annen klode.

torsdag 12. november 2009

Lås!

Dette er et av de viktigste ordene her, tror jeg. Når jeg sitter hjemme og jobber er ytterdøra låst, det samme er porten - låst med hengelås. Dersom døra er åpen er det snart en eller annen luring som henger på porten for å spørre om den eller den bor her eller der. Uskyldige unger som selger aviser eller voksne damer med kurver med tamales på hodet er ikke farlige, men unge menn med uklare beskjeder får mistanken til å vokse. Det er altså best med døra igjen. Å ha porten oppe er rett og slett dumt ifølge naboer og venner. Vi har gjort det en gang, og da stod det plutselig en alkoholisert fyr utenfor og bad om brød. Det fikk han, ufarlig som han var, men det kunne ha vært en annen med et annet uønsket ærend.

Huset vårt har gjerde gitter mot veien  (riktignok så smalt at Debbie og Camilla på tre år smyger gjennom), nabohuset på den ene siden har det samme. De andre husene er nesten som festninger. De er omgitt av høye murer med knust glass støpt ned i betongen pluss piggtråd og annet som skal stoppe inntrengere. 

Når man kommer inn ba slike festningsverk, finner en imidlertid fantastisk fine boliger. Send gjerne Bonutt-journalister hit for å ta bilder. Utad er de svært spartanske, men innenfor gjerdet er det grønne planter, fargerike vegger, åpent og nydelig.

Vi bor relativt enkelt, men: Man skal lytte til de fastboende når man er ute og reiser, de har som regel rett. Dermed holdes vi også låst!

onsdag 11. november 2009

Andre steder - andre skikker

I natt i firetida våknet vi brått i stupmørtna av at en bil kjørte rundt i gatene i nabolaget og annonserte et eller annet over et kraftig høyttaleranlegg. Det ble stille etter hvert, så det var ingen evakuering eller noe slikt på ferde, og heller ikke brann eller annet farlig.

Carmen er alltid til hjelp i slike situasjoner, og da hun kom i morges, kunne hun fortelle at det var en av naboene som var død. Dødsfallet ble annonsert for alle over høyttaler like etter at det hadde skjedd, og bilen kjørte rundt i de barrioene hvor avdøde hadde kjenninger.  Man ser ingen dødsannonser i avisene. Tidligere i ettermiddag kjørte bilen rundt på nytt og annonserte begravelse i morgen

I sekstida i ettermiddag hørte vi plutselig høy og vakker musikk ute i gata. Da ordet "señor" eller "Gud" lød, var det et signal om seremonien knyttet til begravelsen var begynt.  Like etter gikk vi ut for å spise. På hjørnet av kvartalet der vi bor, hadde det samlet seg masse mennesker. Huset hvor avdøde bodde var åpnet ut mot veien, og inne og utenfor satt folk og holdt likvake. Inne i huset lå avdøde i en halvt åpen kiste som var dekorert med blomster og belysning. Da vi kom tilbake et par timer seinere, var det enda flere som hadde samlet seg sittende på hvite plaststoler. Praten gikk stille, ungene sprang rundt som om det var et stort familieselskap. Kisten var fremdeles åpen og belyst.

Begravelsen er i morgen tidlig kl. 9.

Naturopplevelser

Det er godt å ha litt tid i helgene. Når vi er ute på tur, kan vi stoppe og ta inn over oss alt det fine og nye vi opplever her. Dyr som går ute i veien, fine blomsterenger, smake på frukt og bær, snakke med folk, eller bare se på naturen. Den faste sykkelveien vår går skjærer seg gjennom dalsider og passerer elver, og på slike steder kan en se annet en trær og planter som er frodige og grønne på denne tida. Jorda her varierer mye i farger. Nede i Estelí er det brun matjord, lenger oppe i fjellet kan man se rød jord gjennomskåret av hvit jord - kanskje er det leire.

Naturen står for mye av dekorasjonene. Noen ganger kan en nesten se gull og smaragder i jorda!
Det er også pent å se på uttrykk for kultur. Her er massevis av pent bygde steingjerder. Det må ha vært mye kuppelstein i jordene som ligger bak gjerdene, og det må ha gått med mye tid til å rydde nytt land.

mandag 9. november 2009

Ut på tur


På søndag var det nydelig vær, så vi hentet fram syklene og fikk oss 40 km i strålende solskinn.

EU har bevilget penger til en ny vei nordover, og vi fulgte den til det var slutt på brosteinen, 10 km før neste tettsted som er La Concordia. Jeg har vært her oppe flere ganger. Et stort arbeidslag holder på med maskiner og håndarbeid. Hver brostein legges nøyaktig inntil de andre på en vei med to kjørebaner, dermed er går det kanskje 10 meter framover hver dag.


Veien snor seg gjennom en dal, og det er mange steder der en kunne stoppe og skrive et kapittel i boka "Slik bur dei der".  Jeg håper lykken er omvendt proporsjonal med levestandarden. Folk her oppe bor iallfall i naturskjønne områder. Dyr rusler i veien, rolig og bedagelig. Kyrne har ofte en klave om halsen som skal hindre dem i å komme seg gjennom gjerder. Sannsynligvis hadde de som vi traff, nettopp lyktes i det.

Etter regnet som har vært er det grønt og frodig og det er hav av blomster mange steder.

På vei tilbake møtte vi en gjeng som hadde vært og plukket frukt, og da vi sa "ha det" til dem, ble lommene på sykkelskjorta fylt opp med sitroner og mandariner.

Pass på hva du sier

På en liste over 10 klassiske feil som engelskkyndige gjør nå de snakker spansk i Latinamerika, er å innskrenke bruken av termen "amerikaner", dvs. "americano"  til bare å gjelde innbyggere i USA. Folk sør for grensen mellom USA og Mexico reagerer på dette. De anser seg for å være like gode "americanos" som folk fra USA.  Og siden spansken har det fortrinn framfor engelsk at kjønn på personen direkte kan utrykkes ved endelsen, inkluderes selvfølgelig også "americanas" blant de likeverdige.

For virkelig å understreke opphav i Anited States of Umerica, (som Agnar Mykle visstnok har kalt landet) kan man bruke estadounidense, norteamericano, yanqui. Den siste av disse har riktignok en negative undertone.

søndag 8. november 2009

Ikke en dag uten ...


Det er to store ølmerker her,Victoria og Toña. Den første er litt lettere og lysere enn den andre, men stor forskjell er det ikke, og vi snakker ikke om kraftig øl. Kanskje noe i nærheten av meksikansk Sol.

Så det er Toña vi ber om når vi går ut - kanskje bare fordi det er lettere å si? En iskald Toña smaker fortreffelig - hver gang - og når prisen på restaurant er 20 cordobas (multipliser med 0,28) ... ja, jeg sier ikke mer. Etter en dag på jobb er det godt å sige inn på en bar, lese litt avis, snakke om hva som har skjedd i løpet av dagen, diskutere et språklig problem eller to - til en iskald Toña.

lørdag 7. november 2009

Flom i gata


I dag er det kommet en del regn, kanskje er det en ettervirkning etter Ida. Det er en lekkasje i rørsystemet i gatekrysset nedenfor huset, så når det kommer vann både ovenfra og nedenfra, blir det fort en innsjø. En tur på kiosken må forlenges flere hundre meter idet en må rundt flere kvartaler. Jeg har ikke spesielt lyst til å bli våt på beina i det møkkete vannet. Men ellers går livet sin vante gang.



Gresshopper

Jeg var ingen ivrig kristen på folkeskolen, men fulgte godt med i bibelhistorietimene for å få med alle historiene. Det var vel her jeg hørte om gresshopper første gang. jf. Salmenes Bok 105: 34-35 - På hans bud kom en gresshoppesverm og larver i talløse mengder. De åt opp alt som vokste i landet, og grøden på marken gnog de av. 

I skumrings(halv)timen i går kveld var det gresshopper i "talløse mengder" over hele byen, høy og lavt. Størrelsen var imponerende 7-10 cm, og de var sterkt grønne på farge (se bilde i tidligere bloggtekst). Til tider kunne de se ut som flaggermus der de sveipet ned mot gatelegemet og så opp i luften igjen. Lyden var intens, en høyfrekvens gnissing som kom alle steder fra.  


Da det ble mørkt, holdt de seg i nærheten av lys.  Det kokte øverst i lysstolen rett utenfor porten vår. Det var litt vanskelig å få bilder av dem i mørket, men helt i høyre bildekant sitter en del og hviler seg etter å ha feid rundt gatelyset runde etter runde.

Pitaya


Pitaya - eller dragefrukt - smakte vi første gang i Vietnam i 1994. Den hadde hvitt fruktkjøtt med svarte frø og smakte aldeles fortreffelig.

Her har vi funnet den igjen, men denne varianten er rød inni - og full av vitaminer og mineraler og alt det som godt er.  Til frokost presser vi saften av 4-5 appelsiner og blander juicen med oppskåret pitaya i en hurtigmikser. Resultatet er en delikat drikk som virkelig får dagen i gang. Herlig!

fredag 6. november 2009

Sosialdemokratisk praksis?

Det er mye som ikke er så lett å forstå, og noen ganger tar det tid før nye måter å se verden på virket fornuftige. For å gå en liten omvei: En nordmann leide deler av et hus hos en nicaraguansk venn av oss i en naboby. Som den gode kommunist han var, og med positivt forhold til likestilling, stelte han huset sitt selv, vasket selv, handlet og laget mat selv - han tedde seg som han gjorde i Norge. Dette ble tatt ille opp av vertskapet. Hva slags kommunist var han som ikke ville dele sine ressurser med de fastboende? Ved å være bofast, rådde han over penger som andre kunne dra nytte av, noen kunne holde huset rent, kanskje lage middag og slik tjene til livets opphold. En slik levemåte ville virkelig være en kommunist verdig.

Jeg tenker av og til på dette når Carmen kommer om morgenen for å stelle i huset. Husleien er betalt av Sonjas oppdragsgivere, så hushjelp har vi uansett. De første ukene var det nesten en overvinnelse å overlate skitne frokostkopper til henne. Det ble motsetningfylt å bo på hotell i eget husvære. Dermed hendte mer enn en gang at kjøkkenet var ferdig ryddet og senga ferdig redd når hun kom. Da gjenstod det bare feie over golvet og kanskje vaske noen klær, og det tok ikke lang tid.

Kanskje har vi innstilt oss på et nytt levesett litt for fort, men nå går det an å se vi fornuften i at også andre får fast arbeid og inntekt gjennom å ta seg av huset vårt. Vi spiser og rydder frokostbordet og går i gang med vår hverdag. Carmen tar seg av huset. Etter et par timer er hun ferdig og hver fjortende dag er det lønning.

Likevel er det en litt rar opplevelse sett i lys av den sosialdemokratiske ideologien vi er oppdratt etter, og det er vel egentlig bra?

torsdag 5. november 2009

Ida kommer i kveld!


Ida er den 11. karibiske stormen denne sesongen, men vi har så langt knapt opplevd annet enn sterkt regn, f.eks. sist søndag.

Ida nærmer seg nå land fra Atlanterhavskysten med vindhastighet opp til 120 km/t, og den kommer til å passere oss i kveld. Da vil den ha roet seg noe ned, men det blir mye regn. Carmen, som vasker hos oss, sier at hun er litt bekymret. Vi bor i venstre ytterkant av den store skyformasjonen som dekker midten av bildet der Nicaragua befinner seg. Det var kaldere enn vanlig i natt, og ute er det overskyet nå, men fin temperatur.


SISTE (dagen etter): Ida kom ikke. Hun svingte av nordover og vi hadde en stille natt.




onsdag 4. november 2009

Sonja fornærmer en æresprofessor


I dag var vi invitert på 30-årsjubileet for FAREM, Faculdad Regional Multidisiplinaria de Estelí, i anledning av at det 30 år siden fakultetet ble opprettet. Det var stor festivitas med taler og sang. Rektor hadde en timeslang utredning og satte prosjektet inn i en politisk ramme. Det kom tydelig til uttrykk at han var sandinist og hadde kjempet sterkt mot høyrekreftene som i periden 1990- 2004 hadde arbeidet mot utvikling av universitetet, noe de ser ut til å gå inn for fremdeles. Det var mer langt  pondus over talen hans enn hva man hører i Norge.


Ellers var det mye fint folk der, bl.a. Miss Universitet 2009/2010. Henne har vi ikke maken til i Norge, verken på den ene eller den andre måten. Ja, det var visst også en Mr. Universitet der.


En spansk professor i agrikultur ble kreert til æresprofessor. Først ble han beskrevet som person, deretter ble utdrag av CV'en lest opp, det tok iallfall et kvarter. Etter dette ble æresprofessoren og ledende personer ved universitetet og utvalgte gjester, deriblant vi, invitert på middag. Sonja brukte da anledningen til å bemerke overfor professoren, som stod foran henne i matkøen, at han kunne neppe ha vært mye hjemme, så mye som han hadde fått gjennomført. Hva hadde kona å si til dette? Utsagnet falt ikke i god jord, men etter at han kom til bordet vårt, hvor dekanus (som også er Sonjas overordnende) satt, fikk Sonja bedt den hvitskjeggede professoren om unnskyldning, og straks ble tonen mer gemyttlig. Han spanderte til og med et glass rom på henne, så nå regner vi med at de norsk-spanske forbindelsene er like kordiale som før.

tirsdag 3. november 2009

O-fag

Det er spennende tider i Nicaragua. Høyesterett har nettopp foretatt en nyfortolkning av valgloven, og har gitt Ortega mulighet til å stille for tredje gang. Dette har ført til massiv kritikk blant de høyreorienterte, vi møter dette gjennom avisene La Prensa og El Nuevo Diario som leses med interesse hver dag (fyldige - koster 2 kroner). I tillegg har den amerikanske ambassadøren kritisert omfortolkningen. Dermed kom det en trussel om å erklære ham "persona non grata".  Studentene mobiliserte, og da ambassadøren besøkte universitetet fredag i forrige uke kom det til håndgemeng.

Ortega tok imot den avsatte president Zelaya i juni i år da Zelaya ble kastet etter et forsøk på å endre valgloven i Honduras slik at han kunne gjenvelges der (jf. også Chavez i Venezuela). Zelaya, som egentlig hørte til på høyresiden, ble mer og mer venstreorientert gjennom valgperioden og dermed gikk han til slutt over streken ifølge rettsapparatet og de militære.

Det var lokalvalg her i tidligere i år, og etter sigende var dette de valgene i Sentral-Amerika hvor det har vært mest valgfusk,  ifølge min sykkelvenn Olav som har skrevet en artikkel om dette (trykkes trolig i Klassekampen).

Karikaturtegningene av Ortega i avisene er tøffe. På en av dem ser Ortega til høyre og roper at hele verden må støtte Zelaya og bruke alle virkemidler for å endre på situasjonen i Honduras. Deretter ser han til venstre og ber hele verden om ikke å blande seg inn i det som skjer i Nicargua. Pressen ser ut til å like stort armslag som i Norge, det interessante er at sandinistene ikke står bak noen stor avis. Dette er høyresidens domene.

Som sagt er det spennende tider. Det er rolig i Estelí. Det var en demonstrasjon her før helga. Høyrekreftene går inn for å redusere adgangen til universitetene ved å skjære ned på bevilgningene og øke studieavgiftene. Dette er et dramatisk endringsforslag som får studentene til å flokke seg om Ortega og sandinistene.

Oppdateringer følger. Jeg har gjort en raskt sjekk av norske nettaviser for å se hva de skriver om dette. Svaret er enkelt: Ingenting, bortsett fra en liten notis hos nrk.

mandag 2. november 2009

Fest hos naboen

En av naboene driver et begravesesbyrå, en annen selger nye og brukte klær. Butikken er en del av hjemmet. Rommet er egentlig en garasje, men den  er innredet som butikk med soverommet bak et forheng innenfor butikken. Innenfor der igjen er en patio.

På Allehelgens dag var det bursdag i huset, og vi ble invitert. Det var stor stemning og "el tío", onkel Augusto Mureno viste seg som et ypperlige gitarist, sanger og humorist. Han bød på ting vi aldri hadde hørt før, vers etter vers etter vers, og til slutt også selvfølgelig Nicaragua, Nicaraguita, den kanskje mest kjente av alle nicaraguanske sanger.

Her er et klipp med trekkspill med komponist og tekstforfatter Carlos Mejía Godoy (denne klarer du, Kristian, nedenfor er teksten i original, den er oversatt på videoen). 



Ay, Nicaragua, Nicaraguita
recibe como prenda de amor
este ramo de siemprevivas y jilinjoches
que hoy florecen para vos

Cuando yo beso tu frente
beso la perla de tu sudor
mas dulcita que la frutita de tibuilote
y el jocote tronador

Ay, Nicaragua, Nicaraguita
mi cogollito de pijibay
mi pasion se enterro
en ei surco de tu querencia
como un granito

Es tu saliva alaste y dulcita
como la savia del maranon
que restana con alegria todos los dias
mi rebelde corazon

Ay, Nicaragua, Nicaraguita
la flor mas linda de mi querer
abonada con la bendita Nicaraguita
sangre de Diriangen

Ay, Nicaragua sos mas dulcita
que la mielita de tamagas
pero ahora que ya sos libre, Nicaraguita
yo te quiero mucho mas

Hundene i gata


De reker rundt overalt, hele dagen. Sky i blikket litt duknakket. Så langt har jeg erfart, er det bare én som ikke likte folk, dvs. syklister, til gjengejeld var den ganske forbannet der den løp ved siden av med fråden om kjeften.

De andre lusker rundt, leter etter mat, lukter her og der, og når de finner det for godt, og kanskje er mette og utørste, legger de seg rett ned, gjerne i et gatekryss hvis det er lite trafikk. Noen av dem er langt fra pene, fulle av skabb, og med merker etter slåsskamper.


I trafikken viser sjåførene hensyn. Når de bruker hornet, reiser hunden i veibanen seg langsomt med et unnskyldende blikk og lunter bort på fortauet hvor den legger, eller nærmest slipper seg ned igjen. På en måned har jeg kun sett en hund som er overkjørt av bil, og det må ha skjedd om natta.

Jeg har aldri sett en fastboende som har oppført seg dårlig overfor en hund. Det er kanskje et uttrykk for at de fyller en nisje. Det er mange av dem, de er på konstant jakt etter noe å ete,  ogdermed er de med på å holde de byen ren.

søndag 1. november 2009

El Día de los Muertos


1. november er det Allehelgensdag, en katolsk minne for de kristne helgenene. I USA (og etter hvert i Norge) er det denne dagen som er bakgrunn for Halloween.

Denne dagen, Día del Todos los Santos er samtidig El día de los Muertos - "De dødes dag" her borte. Folk drar på kirkegården, steller gravene, maler dem, dekorerer med blomster og annet, spiser lunsj og kommer på ulike måter nær sine døde.

Dette gir også muligheter for arbeid. Personer tilbyr å hjelpe til med å rydde, noe de to jentene på det første bildet gjorde. De hadde hakke og et grev og hadde tydelig vært på jobb fra morgenen av. Vi trengte ikke hjelp, men de mente likevel at vi burde kjøpe nieve - "snø" - den kunne vi sikkert få bruk for i hagen hjemme. Dette er en slags oppraspet og farget isopor som legges på jorda rundt nyplantede blomster. Nieve finnes i mange farger.

Vi inngangen til kirkegården var det marked. Noen solgte jord, andre sagflis. Noen stod klar med maling, stålbørste og rensemidler. Andre solgte blomster og mat. En hadde satt opp en liten lekebutikk. Høylydt musikk, intense rop og tett med folk.


Stemningen var en helt annen enn den en opplever på norske kirkegårder.

Skytevåpen til salgs

Det er lenge siden jeg har sett norske barn med sprettert. Da jeg var i røverungealderen var dette fast inventar i baklommen. Problemet var å få tak i ordentlig strikk. En kunne skjøte vanlige gummistrikk, men det ga ikke så god effekt. Syltetøystrikk fra Norgesglass var bedre, men det beste var tjukke gummistrikk.

Hva vi skjøt på? Blink for det meste, men det kunne jo hende at en og annen forbipasserende kjente at det svei i låret. En og annen småfugl hørte kanskje suset av noe som fór fort forbi.

Vi skjøt med småstein og rognebær, stikkelsbær var en slags vennlige dumdumkuler. Det beste var gjerdeløkker, spiker som var bøyd som en U og som ble brukt når en satte opp gjerde eller piggtråd. Med disse kunne en bedrive presisjonsskyting. En kunne bøye rustne småspiker eller klippe streng i biter og bøye bitene til en U.

I Estelí selges sprettert på butikk. De er forseggjort med ulike farger, strikken er solid og spretterten leveres med en stykke skinn tredd innpå strikken der en skal legge ammunisjonen. Dette skinnstykket hadde et navn da jeg var barn, men femti år senere er det ordet borte. Noen som kan hjelpe?